Ansvaret for tapene 22. juli 2011

Alf Vederhus som er en av de etterlatte etter terrorhandlingene den 22. juni er naturlig nok bitter over at ikke politiet stoppet drapsmannen tidligere. I etterpåklokskapens lys kan man naturligvis se hvordan politiet burde ha handlet. Langt vanskeligere er det i noen stressende minutter å ta korrekte beslutninger hver eneste gang. Hvem kan med hånden på hjertet si at de aldri har gjort en eneste feil eller tabbe i utøvelsen av sitt yrke? Ingen kan det, men når en slik rabiat galning herjer etter en plan det har tatt ham mange år å utarbeide, så får det den minste lille feil fra politiets side store konsekvenser. På samme måte som når en kirurg arbeider, feil fører til dødsfall. Vi må trene opp folk til å bli så profesjonelle som mulig, men det er ikke mulig å forlange perfeksjonisme, slik fungerer rett og slett ikke verden.

Man kan i ettertid si at politiet burde valgt en annen kai eller en annen båt, men man kan ikke kritisere politiet for at de under stort press valgte den løsningen der og da. Det er uansett en imponerende bragd at det bare tok en time fra politiet fikk beskjed og til terroristen var uskadeliggjort. Erfaringer fra andre land har vist at denne prosessen ofte tar mye lengre tid, fordi man ønsker å få kunnskap om målet før man angriper. Her gikk politiet inn, nærmest i blinde – de visste ikke hvem fienden var eller hvor mange motstandere de sto overfor. Jeg kan lett tenke meg hvilken kritikk politiet hadde fått i ettertid hvis det hadde utviklet seg til et større slag med mitraljøser og håndgranater, men det skjedde ikke – politiet avvæpnet gjerningsmannen så raskt og effektivt som mulig.

De som kan kritiseres, er den regjering som de siste årene har strupt bevilgningene slik at vårt eneste politihelikopter sto på bakken. Dette helikopteret kunne gjort to viktige oppgaver; det kunne observert hva slags terrorister som herjet på Utøya, og det kunne tatt med seg en skarpskytter for å uskadeliggjøre vedkommende før han drepte flere. Til sammenligning har Sverige 7 politihelikoptre fordelt på 5 baser, mens her i Norge har den rødgrønne regjeringen ment at vi ikke engang trenger 24 timers vakt for det ene vi har. Den beslutningen har resultert i at det ble drept flere ungdommer på Utøya enn om helikopteret hadde vært i drift.

Nøyaktig det samme gjentar seg i havgapet. Andre kystnasjoner har stasjonert ut redningsbåter med jevne mellomrom, her i Norge legges politibåtene i opplag fordi det ikke er råd til drivstoff. Etter Utøyatragedien har Storberget bevilget penger til 100 nye stillinger i politiet. Må vi vente på at AP’s ledelse kommer i havsnød på sin sedvanlige båttur før vi får bevilget penger til en anstendig dekning med politibåter langs kysten? Det er forutsigbart at manglende bevilgninger til politi, redningstjeneste og vedlikehold av veier vil føre til unødvendige dødsfall.