torsdag 31. desember 2009

Forbrytelse og straff

Resultatet av de siste års kriminalpolitikk er at 80 % av dem som har gjennomført fengselsstraff fortsetter sin forbryterkarriere forteller kriminolog Ingunn M. Grude Dignes. Jeg setter pris på at Dignes på denne måten bekrefter min mistanke om at det ikke hjelper å gi stadig kortere straffer til kriminelle. Kriminologen viser en sterk omsorg for forbryteren, men i hele det lange innlegget er det ikke et eneste ord med omtanke for offeret. En sterk gjenganger i debattspalter er at folk som har vært utsatt for ran, innbrudd, voldtekt osv osv. ønsker at gjerningsmannen blir sittende inne lengst mulig, slik at han i hvert fall ikke begår nye forbrytelser i den tiden. Dignes innrømmer jo selv at straks den innsatte igjen kommer ut på gata, så fortsetter han sin virksomhet. Dette skjer selv om vi har en armada av sosionomer og kriminologer til å hjelpe dem.

Kriminolog Dignes er sterkt interessert i å hjelpe forbryteren til å bli et bedre menneske, slik at han ikke lenger begår slike handlinger. Det er et fromt ønske som vi faktisk alle er enige i. Men siden dette ikke skjer, så er ikke løsningen bare å slippe farlige personer ut på gata slik at de kan herje som de vil. Man må først forbedre dem slik at man er noenlunde sikker på at de kan oppføre seg ordentlig før man kan diskutere kortere fengselsopphold. Når antall forbrytelser øker, oppklaringsprosenten går ned og utenlandske kriminelle ser på norsk fengselsopphold som en godt betalt ferie, så burde til og med kriminologer innse at utviklingen har gått feil vei.

fredag 18. desember 2009

Hvor er kakelinna?

Nå har vi i lengre tid blitt lovet global oppvarming, og det er kaldere enn noensinne. 16 kuldegrader og vi skulle egentlig vært midt i kakelinna. Det er jo helt bortkastet at vi sender Jens Stoltenberg med privatfly til København hvis han ikke kan sørge for at det blir varmere om vinteren her i Norge.

torsdag 10. desember 2009

Høyre, konkurranse og karakterer

Høyre har nettopp høstet storm ved å foreslå konkurranse i skolen. ”Nei, det må vi ikke”, sier alle PK’erne (de politisk korrekte), ”konkurranse skaper tapere”. Problemet med tapere har aldri bekymret noen når det gjelder kroppsøvingstimene, idrett eller andre fysiske aktiviteter, selv om det på disse områdene skapes vinnere og tapere hele tiden. Helt fra første stund blir barna oppmuntret til å konkurrere i fysiske fag – hvorfor det? Det er jo så skadelig å få belønning for å gjøre en god innsats i teoretiske fag, hvorfor er det da så fint å få premie i gymnastikk? Idretten skaper mange tapere. Det er en forferdelig opplevelse for barn som er svake i idrett å møte opp til gymtimene, de blir stående igjen fordi ingen vil ha dem når det velges lag til fotball, håndball eller andre team-aktiviteter. Innen idrett er det helt akseptabelt for læreren å latterliggjøre svake innsatser, det oppmuntres til at sterke elever mobber de som er fysisk svake, enerne hylles, taperne må sitte og skamme seg på benken. Er det kanskje derfor vi er i verdensklasse på idrettsfronten? Hvis konkurranse er så skadelig, hvorfor forbyr vi ikke bruk av stoppeklokker på hundremeteren. Hvis det å tape er uakseptabelt, hvorfor fjerner vi ikke målene på fotballplassen og lar toogtyve sparke ballen mellom seg i fredelig samarbeid? Hvis det er galt å vinne, hvorfor hyller vi ikke svømmerne hver for seg, lar dem bruke den drakten de vil og la dem få ros uansett hvor lang tid de bruker på brystsvømmingen. Hvis det ikke betyr noe hvilke resultater man oppnår, hvorfor skal det måles hvor langt man hopper i skibakken, tresteg eller høyde?

Svaret er ganske enkelt – konkurranse gir resultater. Derfor er det så viktig at barn og ungdom lærer seg å konkurrere så tidlig som mulig i gymnastikken, derfor har vi norske idrettsfolk i verdensklasse. Enhetsskolen vil aldri skape vinnere, bare en stor grå masse av middelhavsfarere og tapere. Er det så vanskelig å forstå at hvis man skal få gode resultater innen matematikk, språk eller medisin så trenger vi samme elitedyrking i skolen som vi har i idretten. Dette er en selvfølge i andre land. Derfor er norske elever på jumboplass i Europa, og langt under eliten som uteksamineres i Japan, Kina eller India. Hvordan kan vi akseptere at en liten gruppe PK’ere får diktere at barna våre skal få dårlige resultater i skolen? Lekeskolen til de rødgrønne har som resultat at alle taper, både de som er dyktige i teoretiske fag og de som heller ønsker å velge et håndverksyrke. De dyktige får aldri utnyttet sine evner og deres skoletimer blir forstyrret av elever som er uinteresserte og heller vil gjøre noe annet. De praktisk anlagte elevene taper fordi de blir tvunget gjennom et studium som de ikke behersker og ikke forstår meningen med. La Høyre og Fremskrittspartiet skape en skole som satser på enerne, vinnerne og individualistene, nøyaktig slik som vi i alle år har gjort i idretten.

Noen sier det slik at - fotformsko har ødelagt skolen.

Hilsen en som kjedet seg på grunn av manglende utfordringer på skolen.

tirsdag 8. desember 2009

Eksperter og vaksinering

Vår helseminister sier at vi må stole på ekspertene som sier at flest mulig bør vaksinere seg mot svineinfluensaen. Jeg er litt skeptisk til disse ekspertene. For noen år siden førte katastrofen ved Tsjernobyl til radioaktive skyer over hele kloden. Det første våre stråleverneksperter gjorde, var å ringe hjem til sine egne familier for å holde sine egne barn hjemme fra skolen og familien innendørs. Det neste de gjorde, var å gå ut offentlig i alle media: aviser, radio og fjernsyn for å fortelle at strålingen var helt ufarlig, og at folk ikke behøvde være redde for å gå ut.

Norge har kjøpt inn over ni millioner doser med vaksine. Hvis disse ikke blir brukt og må kastes om en stund, vil avisene skrive om bortkastede penger. Det er nærliggende å tro at ekspertene har tenkt på prestisjen sin og ikke liker å forklare hvorfor vi hals over hode bestilte så mange doser. Hvis de får overtalt et flertall av befolkningen til å bruke opp influensavaksinen, så vil dette pinlige problemet forsvinne av seg selv.

fredag 4. desember 2009

Ti spørsmål til Arbeiderpartiet

Ap har kommet med ti spørsmål til FrP. Jeg vil gjerne komme med ti enkle klare spørsmål til Arbeiderpartiet:

1. Når kommer det vann i skolenes svømmebasseng? Slik som Stoltenberg lovte før forrige valg – eller blir det resirkulert som nye løfter i årets valgkamp?

2. Kommer dere i det hele tatt til å innfri noen av Soria Moria løftene? Eller blir alle resirkulert som nye løfter i årets valgkamp?

3. Når skal dere avskaffe fattigdom? Tydeligvis ikke fattigdommen (var det en skrivefeil?). Det kunne jo gjøres med et pennestrøk, sa Stoltenbergs finansminister. Blir det løftet resirkulert i årets valgkamp?

4. Når skal dere innfri Gro Harlem Brundtlands velgergarantier? Hun satte jo opp tyve punkter som var så viktige at de ikke bare var valgløfter, men valggarantier. Hittil har dere bare oppfylt ett av de tyve punktene.
Blir de nitten andre resirkulert i årets valgkamp?

5. Hvor blir det av skolefrokosten? Blir også det løftet resirkulert i årets ....

6. Hvordan går det med barnehagedekningen når dere går til krig mot private løsninger? Blir løftet om full barnehagedekning også resirkulert i ....

7. Hvorfor har dere forlatt løftet om maksimalpris i barnehagene? Blir løftet om 1750 kroner per barn resirkulert ....

8. Når skal dere utvide skoleuken på barnetrinnet til 28 timer? Blir også det løftet ....

9. Hvorfor er ikke fødselspermisjonen 12 måneder slik som dere lovet. Blir også det ....

10. Nesten hver gang Stoltenberg taler offentlig forteller han at nye tusener er ansatt i offentlig virksomhet; når er dere fornøyd? Blir det først når vi ikke har privat virksomhet igjen her i Norge i det hele tatt?

11. Hele regjeringen vil ha høyere skatter, avgifter og offentlig forbruk; blir dere ikke fornøyd før alle pengene går inn til staten, og vi kun får utbetalt lommepenger?

12. Hvorfor kan vi ikke bruke private sykehus (som har ledig kapasitet) for å hjelpe syke mennesker i stedet for at de skal stå i kø for å vente på at det blir ledig på en offentlig institusjon. Det er dessverre eksempler på at folk har dødd eller blitt blinde i de særnorske helsekøene.

13. Hvorfor skal private skoler strupes når det viser seg at de er mest effektive og leverer de beste resultatene?

14. Nå er arbeidsledigheten på full fart oppover, hvorfor kan dere ikke avskaffe den særnorske arbeidsgiveravgiften? Hvorfor skal bedrifter som ansetter folk straffes med en egen avgift?

Opps, det ble visst mer enn ti spørsmål, men egentlig er det ingen grense for hvor lenge man kan fortsette å stille spørsmål ved Arbeiderpartiets brutte løfter, tro på at alt skal drives av det offentlige og dets krig mot alt som heter privat virksomhet her i landet.

onsdag 2. desember 2009

15 år i fengsel – en ønskedrøm

Drammens Tidende filosoferer over hvilke straffer de fem som er tiltalt for brann og voldtekt kan få. Foruten en rekke andre grove voldsforbrytelser har de voldtatt unge jenter og brent barnehager. Strafferetten i Norge er formet av personer som sosionom Odde Einar Dørum og advokat Knut Storberget. Begge disse mener at de lange soningskøene i Norge er et problem og har satt i gang tiltak for å redusere ventetiden. Forbrytere har i mange år fått rabatt ved å begå flere forbrytelser, og samfunnstraff har ofte erstattet fengsel. I mange andre land må dommer sones etter hverandre, men den skikken er ukjent i Norge, her er det vanlig at forbrytere med femti til hundre ”forhold” slipper å svare for de fleste av disse. Strafferabatt, som ble innstiftet av Dørum har vært brukt i flere år for å redusere soningskøene; men det mest effektive virkemidlet er naturligvis å idømme lavere straffer. Samfunnstraff er et effektivt middel for å fjerne køene inn til fengsel; grov vold (til og med tatt opp på video fra overvåkningskameraer) blir belønnet med tyve-tredve timers samfunnstraff. Denne såkalte straffen kan være samtaler, møte i konfliktrådet, holde seg edru, eller møte ved kriminalomsorgens utdanningssenter. Mange tusener får hvert år denne ”belønningen” for grove volds- og narkotikaforbrytelser; det er gode tider for de kriminelle. Både Dørum og Storberget har antydet at utenlandske forbrytere kanskje kunne sone i hjemlandet, dessverre ble det med tanken. Storberget reiste rundt, både i Europa og andre steder og erklærte strålende at de som begår forbrytelser i Norge nå kan sone i hjemlandet – men det ble med politikerpratet, ingenting har skjedd. Fremdeles har forbrytere herrens glade dager her i Norge. Et annet særnorsk fenomen er at de innsatte får dagpenger mens de er i fengsel, og det er en lønn som langt overstiger det de kunne tjent på ærlig arbeid i hjemlandet, ikke rart de strømmer til Norge. Kriminelle utlendinger tar ferien i norske fengsler, skriver Aftenposten, her i Norge trives de veldig godt.

Så Drammens Tidende kan glemme femten års fengsel for forbrytere som bare har brent og voldtatt; en av de to som voldtok og drepte to små jentunger på Baneheia i 2000 og ble dømt i 2002 har allerede vært ute på permisjon og er snart klar for prøveløslatelse. Så selv om disse mennene som har voldtatt og brent skulle bli dømt til å sitte inne i et fengsel – så vil de dessverre om få år være ute i Drammens gater, klare til å fortsette sin karriere. Og norske myndigheter vil fortsatt være like handlingslammet, det blir nok ingen endring før vi får en justisminister fra Fremskrittspartiet.

mandag 26. oktober 2009

Eksperter og vaksinering

Vår helseminister sier at vi må stole på ekspertene som sier at flest mulig bør vaksinere seg mot svineinfluensaen. Jeg er litt skeptisk til disse ekspertene. For noen år siden førte katastrofen ved Tsjernobyl til radioaktive skyer over hele kloden. Det første våre stråleverneksperter gjorde, var å ringe hjem til sine egne familier for å holde sine egne barn hjemme fra skolen og familien innendørs. Det neste de gjorde, var å gå ut offentlig i alle media: aviser, radio og fjernsyn for å fortelle at strålingen var helt ufarlig, og at folk ikke behøvde være redde for å gå ut.

Norge har kjøpt inn over ni millioner doser med vaksine. Hvis disse ikke blir brukt og må kastes om en stund, vil avisene skrive om bortkastede penger. Det er nærliggende å tro at ekspertene har tenkt på prestisjen sin og ikke liker å forklare hvorfor vi hals over hode bestilte så mange doser. Hvis de får overtalt et flertall av befolkningen til å bruke opp influensavaksinen, så vil dette pinlige problemet forsvinne av seg selv.

torsdag 30. juli 2009

Politisk korrekt - PK

Begrepet ”Politisk korrekt” er først kjent fra USA i 1793, men ble svært utbredt under Marxist-Leninismen i Sovjet og Maoismen i Kina, hvor man ikke torde si noe som avvek fra partiets linje. I moderne tid blir det ofte brukt om mennesker som fremfører meninger som er slik man synes at de bør være. Partiet SV er i Norge essensen av politisk korrekthet, og SV’ere er like opptatt av å være PK som tenåringer er av å bruke de riktige merkeklærne. Personlig er jeg så gammel at jeg husker hvordan PK’erne demonstrerte sin korrekthet ved å bære lilla skjerf og fotformsko. De som virkelig ønsket å vise hvor liten økonomisk sans de hadde, kjørte rundt i en 2CV. Nå for tiden gjør palestinaskjerf samme nytten. Sterk bekymring for ozonhull preget de PK på nittitallet; nå er disse forsvunnet, så de har i stedet kastet seg over begrepet global oppvarming.

Essensen i politisk korrekthet er at gode forsetter betyr mye mer enn gode resultater (i samme avdeling kommer begrepene snillisme og hyperkorrekthet). Innvandrere gjøres til offer som det skal synes synd på. Det skal ikke settes krav til noen, hverken i samfunnet eller i skolen; generelle positive omtaler skal erstatte karakterer og forbrytere skal hjelpes, ikke straffes. Offentlig virksomhet er bedre enn privat, og næringsdrivende er noen skumle luringer. USA er stygg, Cuba er bra. Tog er bedre enn bil, og fly er forferdelig; hvis det ikke brukes for å frakte dem selv til en eller annen konferanse – de elsker konferanser. De fleste PK’ere har gjort det til en kunstart å snakke om problemene som en erstatning for å gjøre noe med dem. Eksempler på politisk korrekthet er at man fjerner barnetegning av en gris fra et sykehus, at Pippi Langstrømpe ble sensurert fordi den inneholdt ordet neger, at journalister ikke skriver at ”gjerningsmannen var av utenlandsk opprinnelse”, at kun gutter får underlivet undersøkt i skolen slik at eventuelle omskårede piker ikke blir stigmatisert, at ekteskap døpes om til familie-enhet, at prostituerte blir til kvinner og menn med prostitusjonserfaring, at innvandrer blir til flerkulturell og eskimo blir til inuitt. Antall kroner som brukes til kunst, u-hjelp og distriktsutvikling er viktig, hvordan resultatene blir er uinteressant. Arbeiderpartiet synger Internasjonalen på sammenkomster, men de hopper over tredje vers for der står det ”Av skatter blir vi tynget ned”. De politisk korrekte snakker i eufemismer, fordi de faktiske forhold ikke passer inn i deres politiske agenda. Av en eller annen pussig grunn har de ikke forlangt at stoppeklokkene skal fjernes i idretten eller at målene fjernes i fotball slik at tootyvve kan sparke ballen mellom seg i fredelig samhold. Ord som kjennertegner en PK’er: inkluderende, stigmatisering, støttegruppe, menneskelig potensiale, dele, identifisere, relatere, dialog, fokus, omfordeling, kvotering, likeverd, meningsfylt.

lørdag 25. juli 2009

Boplikt og fraflytting

Ola Borten Moe fra Senterpartiet hadde et innlegg i Aftenposten hvor han sier ja til boplikt. La meg minne om rapporten fra Norsk senter for bygdeforskning om hvordan boplikten fører til fraflytting i kommunene. A-magasinet har jo også hatt mange bilder av flotte hus som nå står ensomme og forfalt fordi de er belemret med boplikt. En annen publisert undersøkelse viser at det er i senterpartistyrte kommuner at fraflyttingen er størst. Dette virker ved første øyekast litt pussig, all den tid Senterpartiet så sterkt markedsfører seg som det distriktsvennlige partiet. Ved nærmere ettertanke er resultatet imidlertid nokså naturlig og svært forutsigbart. Senterpartiet går inn for at lokalpolitikerne skal kontrollere makspris på eiendommer, de støtter boplikt, konsesjonsreguleringer og tvangssalg av eiendommer til personer som lokalpolitikerne mener er verdifulle for bygda. Alt dette gjør Senterpartiet i den gode hensikt å sikre bosetningen i utkantnorge. Resultatet er imidlertid stikk motsatt; og objektivt sett så er det jo ikke noe rart at svært få ønsker å bosette seg i kommuner som styres så diktatorisk, og det er heller ikke noe rart i at folk flytter til andre steder hvor de har større frihet og flere muligheter.

Skole er en vare

Utdanningsforbundets leder i Buskerud, Joreid Larsen, forteller til Drammens Tidende at ”Skole er ingen vare”. Der har hun faktisk pekt på hovedforklaringen til at vi oppnår bedrøvelige resultater selv om vi bruker mer penger på skole enn de fleste andre land. Hvis man hadde sett på skolen som en tjeneste på linje med andre fagområder her i samfunnet, så ville man fått konkurranse om å levere de beste resultatene, man kunne klaget til Forbrukerombudet over skoler som ikke leverte det produktet de får betalt for, og dårlige skoler og lærere hadde vært nødt til å skjerpe seg for å få kunder. Men først og fremst så ville man uteksaminert elever som fikk bedre resultater og hadde større utbytte av undervisningen. Foreldrene er faktisk kunder som via skatteseddelen kjøper et temmelig dyrt produkt som heter utdannelse.

Med seg har Larsen lederen Helga Hjetland, som dessverre er hovedårsaken til at lærere er underbetalt, undervurdert og uten autoritet. Hver gang en kommune har gått ut og ønsket å gi dyktigere lærere ekstra betaling, har Hjetland gått høylydt ut i media og stoppet muligheten. Med individuell avlønning ville dyktige mennesker bli trukket til læreryrket, og lærerne selv ville bli motivert til å yte en ekstra innsats. Enhetsskolen som disse lederne i Utdanningsforbundet kjemper for, har spilt fallitt. Det har i alle år vært en selvfølge at barn og ungdom som er dyktige i idrett får spesiell opplæring og egne skoler. Derfor er vi også i verdensklasse når det gjelder idrett. Der har vi satset på enerne, vinnerne og individualistene. Ingen komité kan vinne skiskyting, Tour de France eller fotball-VM. Enhetsskolen vil aldri skape vinnere, bare en stor grå masse av middelhavsfarere og tapere. Inntil vi får skoler som innser at de leverer en tjeneste på samme måte som rørleggere, snekkere og restauranter, vil vi nok fortsette å ha en skole hvor elevene får de dårligste resultatene i Europa. Er det så vanskelig å forstå at hvis man skal få gode resultater innen matematikk, språk eller fysikk, så trenger vi samme elitedyrking i skolen som vi har i idretten. Vi må ha ledere i skolen som forstår at de selger et produkt; de er ikke på en offentlig finansiert lekegrind for SV-ere. Lederen i Utdanningsforbundet er skeptisk til Høyre/FrP skolen i Oslo – er det fordi den faktisk har vist seg å gi resultater? På samme måte har vår utdanningsminister kjempet mot privatskoler, fordi disse har vist seg å produsere dyktige elever. I motsetning til SV’s lekeskoler, viser det seg at karakterer, disiplin og foreldrestyring virker.

Ut av skapet

I det forrige århundre måtte homoseksuelle mennesker skjule sin legning. Det er ikke tvil om at de ofte ble urettferdig behandlet og utsatt for mistenkeliggjøring og trakassering; til og med fengsling og avretting skjedde i tidligere tider. Nå i dag har imidlertid mennesker som føler seksuell dragning mot sitt eget kjønn fulle rettigheter i følge norsk lov, og i mange samfunnslag er det både moteriktig og populært å leve ut slike lyster. Alle har vi også ytringsfrihet til å mene både det ene og det andre om den saken; noe som til fulle ble vist ved den siste Fritt Ord tildelingen. De homofile kan ikke lenger si at de blir undertrykket, kneblet eller ikke får mediedekning for sine synspunkter.

Det jeg imidlertid funderer på, er om det er typisk homoseksuelt å være ekshibisjonistisk? Det virker som om de homoseksuelle har en sterk trang til å fortelle allmennheten om sitt seksualliv. Vi har blitt fortalt at både Elton John, Per-Kristian Foss, George Michael og Sturla Berg-Johansen ligger med menn, mens Anne Holt, Anne-Grete Preus, Kim Friele og Gro Hammerseng ligger med kvinner. Det er gay-parader og homo-dager, flørting mellom Madonna og Britney Spears og en egen serie på TV om The L Word (den lesbiske verden); det er tydeligvis både ”in” og ”kult” å eksperimentere med sin seksualitet og å vise det offentlig.
Jeg vet ingenting om seksuallivet til Jens Stoltenberg, Siv Jensen, Barack Hussein Obama eller Erna Solberg – og egentlig er jeg heller ikke interessert i å vite noe om det. Det finnes ikke hetero-parader eller oppvisninger, det er ytterst få ”streite” mennesker som går ut offentlig og demonstrerer sin seksualitet slik homo-miljøet gjør. Mangler de noe i det private siden de søker en slik publisitet? Personlig klarer jeg meg fint med mitt eget seksualliv, og det kunne ikke falle meg inn å gå ut i media og fortelle om det – det er en privatsak. Så hva er det egentlig med disse homoseksuelle menneskene som gjør at de har behov for å stå frem på TV, radio og i aviser og fortelle om det som jeg personlig mener er en god, tilfredsstillende og privat opplevelse. Kan det muligens komme av at de er usikre på sin egen identitet og ved å eksponere seg offentlig (gå ut av skapet) søker å få en bekreftelse på at deres eget privatliv er helt fint og akseptabelt?

mandag 20. juli 2009

Angrep er det beste forsvar?

I den senere tid har jeg lest en lang rekke innlegg fra arbeiderpartipolitikere; og de har en ting til felles, de rakker ned på Fremskrittspartiet. Jeg har bestemt meg for å stemme i høst og er nå i den situasjon at jeg funderer sterkt på hvilket parti som skal få min støtte. Ut fra avisinnleggene er det imidlertid vanskelig å se hva Arbeiderpartiet står for og hva de vil oppnå. Jeg har forstått at de er imot FrP, men er det i seg selv nok som program? Spesielt Martin Kolberg, men nå også Tove Karoline Knutsen forteller hva de andre partiene gjør galt, og at dette ikke er bra for Norge. De kritiserer de andre partiene, uten at jeg som er utenfor den politiske arena kan se hvorfor FrP og Høyre nødvendigvis er mindre verdifulle partier, og hvorfor deres velgere er dummere enn dem som stemmer på Ap. Jeg vet hva Høyre står for, Erna Solberg er klar og konsis i sine uttalelser. Jeg vet hva Fremskrittspartiet står for, Siv Jensen er, om mulig, enda klarere i sine meninger. Etter å ha lest innlegget til fr. Knutsen, vet jeg egentlig ikke annet enn at Ap er i mot FrP, de er for latinamerikansk musikk og internasjonal folkedans, dessuten er Jens uangripelig. Selv er jeg ikke religiøs, så jeg mener at ingen kan oppøyes til uangripelige helgener. Jeg mener at politikerne bør kunne forsvare sine handlinger, og så langt er jeg ikke imponert. Arbeiderpartiet gikk i sin tid høyt ut med Soria Moria erklæringen, men de har jo ikke oppfylt disse løftene.

Årsaken til at arbeiderpartipolitikerne ikke fremhever sin egen politikk, kan komme av at Ap har forlatt sin primærgruppe som var arbeidere. Det er lenge siden Gerhardsen og Bratteli styrte. Nå er Arbeiderpartiet et organ for sekstiåtterne; veletablerte, høyt utdannede og gasjerte offentlig ansatte i kultureliten. Det er kanskje ikke så lett å komme med argumenter for å forsvare denne gruppen? Da er det lettere å rakke ned på andre.

fredag 20. mars 2009

SV’s skryteliste

Magnar Bergo har i DT satt opp en liste over hva SV har oppnådd i den rødgrønne regjeringen. Det er imidlertid ett punkt som Bergo omhyggelig har utelatt: Han forteller ikke at det er SV’s fortjeneste at Norge, som det eneste vestlige land, har anerkjent terroristorganisasjonen Hamas.

Avskaff arbeidsgiveravgiften

Finanskrisen rammer også Norge og hver tiende nordmann er bekymret for jobben sin. Er det ikke nå på tide at vi avskaffer denne sære norske avgiften? Hvorfor skal bedrifter som ønsker å ha folk i arbeide straffes med 14,1 % i avgift?

- Vi har avgifter på alkohol for å få oss til å drikke mindre.
- Vi har avgifter på tobakk for å få oss til å røyke mindre.
- Vi har avgifter på arbeid for å få oss til ................

Det ser ut til å bli et vanskelig år, jeg håper politikerne kan begrense sin grådighet og gi avkall på denne avgiften. Det ville være en god hjelp for å sikre norske arbeidsplasser.

tirsdag 17. mars 2009

Oversetting mellom engelsk, norsk og tysk

Translogic oversetter alle typer dokumenter, de har også laget en veiledning som kan gi bedre tekster til lavere pris.

lørdag 14. mars 2009

Hva er en hijab

Yousuf Gilani spør om hva en hijab egentlig er. Det er veldig lett å svare på; hijab er, nest etter burka, det fremste symbol på kvinneundertrykking. En kvinne som bærer hijab ønsker å vise hele verden at hun er underordnet mannen. På samme måte som kvinnene i India bruker kastemerket for å vise sin posisjon i samfunnet, er kvinnen med hijab stolt over sin markering. Hun mener at Gud (Allah) bestemmer hver enkelts rolle i verden, og hun vil dermed demonstrere hvor sterk hun er i troen på at hennes gud har plassert mannen over kvinnen i betydning.

Her er mer informasjon om oversettere.

søndag 4. januar 2009

Den sterkestes makt?

"Den sterkeste gir seg", sier venstre-leder Lars Sponheim om Midtøstenkonflikten. Nå er jo ikke Sponheim kjent for å gi seg uten kamp. Men jeg tenker på hva som ville skje dersom jeg som er en liten kvinne på 156 cm og 54 kg, la meg på lur utenfor Stortinget og skjøt på ham med sprettert hver gang han kom ut fra bygningen. Kanskje ville jeg treffe ham i øyet eller tanngarden. Vår frittalende venstre-leder ville garantert sørget for at jeg ble fratatt spretterten og forsikret seg om at jeg aldri ville våge å bruke den mot ham igjen. Det er et gammelt ord som sier at "du skal tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv".

Hva ville Sponheim som stortingsrepresentant gjort hvis det regnet raketter ned over Oslo, ville han snudd det andre kinnet til slik han sier at israelerne skal gjøre? Etter at de norske politikerne har uttalt seg de siste dagene, er det faktisk bare FrP og KrF som sier at de vil gjøre noe for å stoppe terrorister fra å drepe andre mennesker.

lørdag 3. januar 2009

Midtøsten og hat.

Israels angrep på Gaza blir sterkt kritisert i media. Israelerne har blitt bombardert med raketter i årevis, og nå har de tatt skritt for å få stoppet beskytningen av jødiske boplasser. Jeg forstår svært godt at enkelte grupper er frustrert; for et par generasjoner siden var det mye lettere å avlive jøder uten at man utsatte seg selv for fare. Men nå har altså disse utskjelte jødene fått seg sitt eget land, og der forsvarer de seg mot selvmordsbombere og rakettangrep.

La oss tenke oss at vi hadde levd under tilsvarende forhold; flere ganger om dagen kom det raketter fra Sverige som eksploderte over Østlandsområdet, og månedlig eksploderte en bombe inne i en tilfeldig kino, på en kafé eller på en bussholdeplass fordi en svensk selvmordsbomber hatet nordmenn. Ville vi godta dette? Ville vi virkelig la disse menneskene fortsette å drepe oss i årevis uten å prøve å stoppe virksomheten? Det er faktisk det Israel nå prøver å gjøre, de vil hindre raketter og bomber fra å drepe jøder. I media ivrer mange for forhandlinger mellom partene. Det har foregått uten resultat i mange år. Hamas har sagt klart ifra at de ikke vil gi seg før de har utryddet alle jøder i Israel. Hva vil forhandlinger gi som resultat? Kan vi godta at Hamas bare dreper halvparten? En tredjedel? Israel kritiseres også fordi sivile palestinere mister livet. Vær klar over at Hamas sender raketter fra private hjem og offentlige institusjoner – det er umulig å stoppe terroristene uten sivile tap.

Tenk også på at palestinerne selv har valgt en terroristorganisasjon som ledere (i parlamentet) og nå skjuler disse i sine egne hus. De palestinske terroristene har i lang tid sendt barn ut i ildlinjen slik at de skulle bli drept, og dermed fremme sin markedsføring i den vestlige verden. Hvis palestinerne sluttet å sende raketter og selvmordsbombere mot Israel, så ville det bli fred i Midtøsten umiddelbart. Men Hamas vil ikke ha fred, de vil drepe jøder, og med seg har de nyttige idioter i vestlig massemedia.

torsdag 1. januar 2009

Verdens beste skole


Jens Stoltenberg har vært på Utøya, og der lovet han at vi nå skal få verdens beste skole. Og hvordan skal vi få det til? Jo, ved felleskapsløsninger, samarbeid og egne minoritetsrådgivere. Sjelden har jeg hørt flere floskler på en gang. Hvorfor er vi i verdensklasse når det gjelder idretten? Jo, fordi vi har satset på enerne, vinnerne og individualistene. Ingen komité kan vinne skiskyting, Tour de France eller fotball-VM. Eller se på næringslivet; Røkke og Gjeldsten kjempet seg frem på egen hånd og gjorde suksess som vinnere på sine områder. Enhetsskolen vil aldri skape vinnere, bare en stor grå masse av middelhavsfarere og tapere. Inntil vi får en statsminister som innser dette, vil vi nok fortsette å ha en skole hvor elevene får de dårligste resultatene i Europa. Nå diskuterer man eliteskoler innenfor ballett og musikk. Hvorfor gjør man det? Jo, nettopp for å skape vinnere. Er det så vanskelig å forstå at hvis man skal få gode resultater innen matematikk, språk eller medisin så trenger vi samme elitedyrking i skolen som vi har i idretten. 

Ungdom og meninger

Ungdom klager mye over at den eldre generasjon ikke tar dem høytidelig og at deres meninger blir avfeid. Det er synd, for ungdom har rett til å uttrykke sine meninger akkurat som de vil. Noen ungdommer ønsker å vise et standpunkt ved for eksempel å gå med et bart midtparti eller bukser som sagger. Det har de full rett til. Dette er en uttrykksform som den eldre generasjon kanskje ikke alltid forstår, men det er signaler og meninger - på samme måte som forrige generasjon selv gjorde opprør ved å bruke miniskjørt eller danse Twist. Så når en tenåringsgutt eller jente ikke klarer å uttrykke seg på et mer intelligent vis enn å vise frem undertøyet offentlig, så kan man faktisk ikke forby slike infantile ytringer - det er en rettighet i et demokratisk land som har ytringsfrihet. Og tilsvarende har den eldre generasjon full rett til å si sin mening om at det er stygt å se på en pølse av flesk som tyter ut mellom bukser og overdel. Man kan ikke korsfeste en mann bare fordi han gir uttrykk for hva han mener er pent og stygt i samfundet. Ytringsfrihet er ikke det samme som respekt for andres meninger, men å ha respekt for den retten andre har til å ytre sine meninger.