Morsmålsundervisning

Unni Helland setter i et debattinnlegg likhetstegn mellom morsmålsundervisning og undervisning i engelsk og tysk. Jeg har vanskelig for å tro at en lærer er uvitende om bakgrunnen for morsmålsundervisningen, så Helland har nok her hatt et behov for å kamuflere de faktiske forhold. Dette systemet ble i sin tid fremmet av amerikanske forskere (med føttene solid plantet i løse luften), som fant ut at barn ville bli flinkere i engelsk hvis de først perfeksjonerte seg i foreldrenes språk. Disse forskerne, godt støttet av venstrevridde lærere, har introdusert systemet i skoler over hele verden; uten at noen har fått det til å fungere i praksis. Her hjemme er det spesielt SV som har kjempet for systemet – og morsmålsundervisningen har for så vidt lidd samme skjebne som kommunismen; en fin teori som ikke fungerer i praksis.

Men vi behøver ikke gå lengre enn til Oslo. Der har de brukt mer enn to milliarder kroner på morsmålundervisning – og det har vært en fullstendig fiasko. De siste årene er det publisert en rekke forskningsrapporter som viser at barna etter denne undervisningen er blitt dårligere i språk, både i norsk og i det såkalte morsmålet (de blir usikre i begge). Det er også påvist at elever som tidligere var gode i norsk, etter en omgang med morsmålsundervisning ble vesentlig dårligere til å uttrykke seg på norsk, både skriftlig og muntlig. All erfaring viser at hvis man skal lære seg norsk; så må man få undervisning i norsk, ikke i urdu, panjabi eller tyrkisk.

Audun Lysbakkens ammetåke

Lysbakken vil ha papparinger organisert av det offentlige. Aftenposten forteller at barnehagen allerede har overtatt foreldrenes ansvar for barna. Ettåringer tilbringer mer enn 41 timer i uka under offentlig kontroll. Lysbakken er i ferd med å få oppfylt den gamle sosialistiske drømmen om at når kvinnen har produsert en ny samfunnsenhet, så skal det offentlige ta over ansvaret. Dette systemet har lang tradisjon i sosialistiske systemer; slike som Stalins Sovjet, Maos Kina, Lebensborn i Tyskland eller Pol Pot i Kambodsja. Da sikrer man at barnet får den rette innstilling fra starten av.   

Søndagsåpne butikker – ja takk

Det sitter en gjeng politikere på Stortinget og bestemmer på hvilke dager og på hvilken tid av døgnet man skal få lov til å kjøpe melk, brød, kjøtt og pålegg. På grunn av samrøre mellom Arbeiderpartiet og Statoil, har vi fått Brustadbua slik at vi kan handle det mest nødvendige også på en søndag. Handel og Kontor vil imidlertid påvirke den rødgrønne regjeringen til å stenge også denne muligheten. Det er viktig at ansatte har fri på søndag, sier de. Hvorfor er det viktig? Tror Handel og Kontor at butikkansatte jobber 12 timer om dagen 7 dager i uka? Nei, de gjør ikke det! Det er faktisk mange som kunne tenke seg å ta fri for eksempel tirsdag og onsdag og i stedet jobbe lørdag og søndag. Men det skal altså detaljreguleres når folk skal få lov til å handle, når de skal få lov til å jobbe, og hvilke timer de skal ta fri. Det er ikke for ingenting at Norge har fått betegnelsen den siste Sovjet republikken, folk skal presses inn i ferdige systemer og får ikke lov til å velge selv. 

Nå er det heldigvis bare et snaut halvår igjen, da håper jeg de rødgrønne apparatchikene (byråkrat i Sovjet) får avløsning av en ny regjering som skroter hele åpningstidsloven. Hver enkelt av oss må få lov til selv å bestemme når man skal handle, og butikkeieren får avgjøre når han vil holde åpent. Hvis en butikk ønsker å holde åpent kl 02:00 om natta, så er ikke det noe stortingspolitikerne bør ha behov for å regulere. Butikkeieren må komme opp med en ganske så attraktiv lønn for å få noen til å jobbe slik. Det er hans vurdering om det lønner seg, og det er den ansattes valg om han vil ta jobben. Jeg vil minne om at Arbeiderpartiets Torgeir Micaelsen vil ha døgnåpne barnehager fordi han vil ta familier som har turnus, skift i industrien eller som ikke har vanlig A4-jobb på alvor. Da regner jeg med at han samtidig går inn for døgnåpne butikker. Da kan familier som har turnus, skift i industrien eller som ikke har vanlig A4-jobb få lov til å kjøpe melk, brød, kjøtt og pålegg når det passer dem selv, stedet for når det passer en gjeng reguleringskåte politikere.

Vegverket - Veguvesenet og norske veier

For noen år siden ønsket Statens Vegvesen å bruke 47 millioner kroner på å skifte navn til Vegverket. Det synes jeg hadde passet godt, da står det i stil med tannverk, muskelverk, hodeverk og lignende problemer. De norske vegene er jo en daglig verkebyll for norske bilister. Her er noen bilder fra et av verdens fattigste land (Tanzania), og noen bilder fra en rik kommune i et av verdens rikeste land (Norge). Det er i grunnen bare snøen som skiller.

  . .

.