Køene forsvinner

Vi kvinner skal være glade for at Høyre har tatt over makta i Norge. Før var det flere måneders ventetid før man ble undersøkt ved mistanke om brystkreft. Røntgenlege Marit Muri Holmen på Radiumhospitalet forteller at for et år siden hopet henvisningene seg opp og situasjonen var fullstendig ute av kontroll. Da ville ikke Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre at vi vanlig mennesker skulle kunne bli undersøkt på private sykehus (selv om de begge brukte private sykehus til seg selv og sin familie). Nå fordeler røntgenlegen pasientene til undersøkelse ved private sykehus og kan hver ettermiddag gå hjem fra jobben i visshet om at alle kvinner som har mistenkelige kuler får hjelp. De fleste vet hvor viktig det er med rask reaksjon når det gjelder mistanke om kreft. Den offentlig ansatte røntenlegen understreker at pasientene får nøyaktig den samme behandlingen uansett hvor de blir undersøkt. Dette er nye toner fra ansvarlig hold; la ikke Arbeiderpartiet komme tilbake til makten og igjen introdusere køer – det klassiske symptomet på sosialistisk styresett.

Kjønnskvotering i Aftenposten – nei takk

Karin Hindsbo bruker en lang artikkel i Aftenposten for å beklage seg over at det ikke er flere innlegg av kvinner i avisen. Hun har registrert kjønnsfordelingen blant skribentene i Aftenposten i en snau uke og bruker denne «statistikken» til å klage over at det er flest mannlige innlegg. Hun innrømmer selv at dette kanskje var et fjollete prosjekt, og det er jeg helt enig i; dette var usedvanlig tåpelig. Hindsbo konstaterer i hvert avsnitt at de fleste artiklene enten er skrevet av menn, handler om menn eller er om mannlige fotografer. Ikke et eneste sted i det lange innlegget kommer hun inn på det forholdet at Aftenposten muligens får tilbud om langt flere aktuelle og godt skrevne artikler av menn enn av kvinner.

Kvinner har bare én ting felles, og det er at de er kvinner; det er ikke i seg selv en kvalifikasjon for å få trykket et avisinnlegg. Det er ulike behov som styrer kvinners adferd. De kan være studenter, småbarnsmødre eller på toppen av en yrkeskarriere. Feminister velger feil strategi når de behandler kvinner som én gruppe som må beskyttes, hjelpes og kvoteres inn. Det er synd at Hindsbo som er direktør ved Kunstmuseene i Bergen, ikke innser at vi kan komme frem på egen hånd og ikke trenger særfordeler. Muligens direktøren er kvotert inn i sin stilling og nå ønsker å bruke samme systemet, ikke bare for ansettelser, men også for å få publisert artikler i Aftenposten. Hvis Karin Hindsbo spesielt ønsker å lese innlegg som er skrevet av kvinner, om kvinner og for kvinner; så kan jeg henvise henne til Internett, det er ingen mangel på rosa blogger – la oss slippe å få dem i Aftenposten. Som kvinne ønsker jeg ikke å bli stakkarsliggjort ved å bli kvotert inn til en posisjon, men å gjøre meg fortjent til den på grunn av mine evner.

Vinnere og tapere

Siv Jensen blir kritisert for å ønske seg karakterer i skolen. Det vil bare skape tapere sier de rødgrønne. Enn om vi fortsetter denne tankegang til idretten. Ved enhver fotballkamp er det tapere. Vi kan lett fjerne dette ved å ta vekk målene, da kan disse 22 personene spille ballen seg imellom og det blir verken vinnere eller tapere.

Bråk på biblioteket

I mange år har jeg gledet meg over biblioteket og dets muligheter. Hylle etter hylle med spennende bøker og opplevelser, fantasier og fakta, aviser, blader, musikk og filmer. Mange timer har jeg tilbrakt på biblioteket, enten for å finne nye fascinerende bøker, for å benytte institusjonens mange oppslagsverk, få hjelp av en kunnskapsrik og hyggelig betjening eller for å sitte sammen med andre leseinteresserte og få med meg dagens aviser eller et av de mange tidsskriftene som er tilgjengelige. I den senere tid har denne siste muligheten dessverre blitt ødelagt. Der hvor man sitter og leser, har det nå samlet seg en gruppe av våre nye landsmenn, de skravler i mobiltelefon og spiller høylydt forskjellige spill. Dette fører til et ødeleggende støynivå. 

Er det mulig å få disse menneskene til utføre slike støyende aktiviteter på et sted hvor folk ikke sitter og prøver å lese? Jeg selv tør ikke å si noe til dem fordi jeg er kvinne, men kanskje biblioteket kan få en securitas-vakt eller tilsvarende til å fortelle disse innvandrerne hvordan man bør oppføre seg på et bibliotek. Slik forholdene er nå, blir det bare til at man haster raskest mulig inn og ut av lokalet, å sitte og nyte en litterær stund er dessverre blitt umulig i dette bråket.