Snikislamisering?

SV hisset seg stadig opp over FrP’s bekymring over snikislamisering. De synes at det er helt greit at vi skrur klokken tilbake og gjeninnfører kjønnsdelt gymnastikk og svømmeundervisning. Vi har bare en bitte liten innvandrerbefolkning, sier de, så hvorfor er dette noe å være redd for. Det jeg funderer på er: Hvorfor skal hele Norges befolkning rette seg etter det denne ”bitte lille” minoriteten mener? De samme menneskene som forlanger skille mellom gutter og jenter her i landet, er de samme som mener at det er helt greit å slå sine barn for at de skal vise respekt. Det er ikke mange årene siden dette også var vanlig i Norge, så for å bruke SV's egen argumentasjon: Skal vi også på dette punktet skru klokken tilbake? Hvorfor kan ikke våre nye landsmenn innse at vi har kommet noe lenger her i Norge og rette seg etter våre regler og skikker? Hvorfor må vi tilpasse oss dem som har kommet hit for å nyte godt av vår velferdsstat? SV harselerer over nordmenns gettoer i Spania. De har fått med seg at FrP er godt representert blant de nordmenn som tilbringer sin tid i Syden. Det de tydeligvis ikke ønsker å innse, er at disse nordmennene ikke begår massevoldtekter og gjengkriminalitet, de forlanger ikke å få penger fra det spanske sosialbudsjettet, de forlanger ikke gratis omskjæring på offentlige sykehus, de forventer ikke advokathjelp betalt av det offentlige, de forlanger ikke språkkurs finansiert av skattebetalernes penger, de driver ikke med narkotikasmugling, de tar det ikke som en selvfølge at de fortsatt skal kunne bo i landet etter å ha begått forbrytelser, og de driver ikke med æresdrap eller omskjæring av kvinner.

Torgeir Micaelsen og hijab

Torgeir Micaelsen er kritisk til hijab i skolen, han går imot morsmålsopplæring og vil kreve at barn kan norsk når de begynner på skolen - skriver Drammens Tidende. Men dette er jo nøyaktig det samme som Fremskrittspartiet har hevdet i mange år. FrP ble utskjelt av det politisk korrekte miljøet, men straks de samme meningene kommer fra en Ap-representant så får de en helt annen mottagelse. Ja, ja, det er jo ikke første gang at Fremskrittspartiet lanserer nye utspill og blir hudflettet, og så noen år senere kommer resten av det politiske miljøet diltende etter.

Overdreven makt fra Israel?

Lars R. Lund i Sande SV skriver at Israel bruker overdreven makt for å stoppe selvmordsbombere og raketter fra Palestina. Hva ville passende makt være? SV er jo ikke kjent for å gi seg uten kamp. Jeg tenker på hva som ville skje dersom jeg som er en liten kvinne på 156 cm og 54 kg, la meg på lur utenfor boligen til Lars R. Lund og skjøt på ham med sprettert hver gang han kom ut fra huset. Kanskje ville jeg treffe ham i øyet eller tanngarden. Han som er så ivrig på å stoppe Israel ville garantert selv sørge for at jeg ble fratatt spretterten og forsikret seg om at jeg aldri ville våge å bruke den mot ham igjen.

Hva ville lederen i Sande SV gjort hvis det regnet raketter ned over Buskerud, ville han snudd det andre kinnet til slik han sier at israelerne skal gjøre? Etter at de norske politikerne har uttalt seg de siste dagene, er det faktisk bare FrP og KrF som sier at de vil gjøre noe for å stoppe terrorister fra å drepe andre mennesker.

Det er et gammelt ord som sier at ”du skal tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv”.

Nyttige idioter

SV liker ikke at jeg betegner folk som støtter Hamas, uten å forstå at de dermed også støtter drap av jøder i Israel, som nyttige idioter. Det kan derfor være nyttig å se hvor uttrykket (som ofte brukes i media) kommer fra. ”Nyttige idioter i vesten” er opprinnelig et sitat fra Lenin, og ble brukt om intellektuelle som med sine gode skrive- og talegaver forsvarte og markedsførte det sovjetiske systemet uten at de forsto hvordan folk flest led under et slikt diktaturregime. I våre dager brukes det om mennesker som ikke forstår at den saken de støtter ofte fører til det stikk motsatte resultat av hva de ønsker. Et tilsvarende uttrykk som ofte brukes er: ”Veien til helvete er brolagt med gode hensikter”. La meg minne om at det var frie valg som førte til at Hitler ble valgt inn i riksdagen, på samme måten som Hamas ble valgt inn i det palestinske parlamentet. De nyttige idiotene som den gang stemte på Hitler forsto naturligvis ikke hva slags forferdelig krig de slapp løs – både over verden og seg selv. Dette førte blant annet til at over tyve tusen menn, kvinner og barn i den tyske byen Dresden ble drept på en natts bombing; det hadde de brakt over seg selv. Når palestinerne i stort flertall har valgt ledere som åpent sier at de ikke vil gi seg før alle jøder i Israel er drept, så har de selv skylden for hva som nå skjer. Norske nynazister som har iført seg palestinaskjerf vet naturligvis hva de gjør, de ønsker terrorisme velkommen. Men mange mennesker skjeller ut Israel uten å forstå hva de dermed støtter. Disse menneskene er nyttige idioter i terrorismens tjeneste. Det er Hamas, den palestinske såkalte frigjøringsbevegelsen som bruker kvinner og barn som skjold.

Global oppvarming?

På nittitallet var alle miljøvernforkjempere hysterisk opptatte av hull i ozonlaget. Den myten forsvant etter hvert. De siste årene har de grønne i stedet kastet seg over begrepet global oppvarming, og æreskjelt alle som har stilt spørsmål ved deres ”religion”. Forskere med politisk korrekte rapporter har nærmest automatisk fått bevilgninger i millionklassen. For ikke å snakke om at reiselystne politikere har fartet verden rundt i privatfly for å delta på klimakonferanser. Jeg håper at rekordkulda vi har hatt den siste tiden har gitt noen og enhver motforestilling mot disse vedtatte sannheter.

Høyre, konkurranse og karakterer

Høyre har høstet storm ved å foreslå konkurranse i skolen. ”Nei, det må vi ikke”, sier alle PK’erne (de politisk korrekte), ”konkurranse skaper tapere”. Problemet med tapere har aldri bekymret noen når det gjelder kroppsøvingstimene, idrett eller andre fysiske aktiviteter, selv om det på disse områdene skapes vinnere og tapere hele tiden. Helt fra første stund blir barna oppmuntret til å konkurrere i fysiske fag – hvorfor det? Det er jo så skadelig å få belønning for å gjøre en god innsats i teoretiske fag, hvorfor er det da så fint å få premie i gymnastikk? Innen idrett er det helt akseptabelt for læreren å rangere elevene og dele inn klassen etter dyktighet. Er det kanskje derfor vi er i verdensklasse på idrettsfronten? Hvis konkurranse er så skadelig, hvorfor forbyr vi ikke bruk av stoppeklokker på hundremeteren. Hvis det å tape er uakseptabelt, hvorfor fjerner vi ikke målene på fotballplassen og lar toogtyve sparke ballen mellom seg i fredelig samarbeid? Hvis det er galt å vinne, hvorfor hyller vi ikke svømmerne hver for seg og lar dem få ros uansett hvor lang tid de bruker på brystsvømmingen. Hvis det ikke betyr noe hvilke resultater man oppnår, hvorfor skal det måles hvor langt man hopper i skibakken, tresteg eller høyde?

Svaret er ganske enkelt – konkurranse gir resultater. Derfor er det så viktig at barn og ungdom lærer seg å konkurrere så tidlig som mulig i gymnastikken, derfor har vi norske idrettsfolk i verdensklasse. Enhetsskolen vil aldri skape vinnere, bare en stor grå masse av middelhavsfarere og tapere. Er det så vanskelig å forstå at hvis man skal få gode resultater innen matematikk, språk eller medisin så trenger vi samme elitedyrking i skolen som vi har i idretten. Dette er en selvfølge i andre land. Derfor er norske elever på jumboplass i Europa, og langt under toppelevene som uteksamineres i Japan eller Korea. Hvordan kan vi akseptere at en liten gruppe PK’ere får diktere at barna våre skal få dårlige resultater i skolen? Lekeskolen til de rødgrønne har som resultat at alle taper, både de som er dyktige i teoretiske fag og de som heller ønsker å velge et håndverksyrke. De dyktige får aldri utnyttet sine evner, og deres skoletimer blir forstyrret av elever som er uinteresserte og heller vil gjøre noe annet. De praktisk anlagte elevene taper fordi de blir tvunget gjennom et studium som de ikke behersker og ikke forstår meningen med. La Høyre og Fremskrittspartiet skape en skole som satser på enerne, vinnerne og individualistene, nøyaktig slik som vi i alle år har gjort i idretten.

Hilsen en som kjedet seg på grunn av manglende utfordringer på skolen.

Kjøpesenter eller nærbutikk

Jeg leser med interesse avisenes intervjuer, men det er ett spørsmål jeg funderer på: ”Handler du i kjøpesenter eller nærbutikk?” Jeg har forstått at det er politisk korrekt å handle i nærbutikk, for det svarer de aller fleste. Men hvorfor går da nærbutikkene nedenom og hjem mens kjøpesentrene blomstrer? Jeg funderer på så mangt, hva mener egentlig folk med nærbutikk; er det en slags gammeldags landhandel hvor kjøpmannen står bak disken og kunden forteller hva hun trenger – hvoretter kjøpmannen finner varene i sine reoler og plasserer dem i handlekurven. Det tror jeg er en romantisk forestilling som faktisk ikke finnes mer (det er sannsynligvis gode grunner til at den er forsvunnet). Kan det være at med nærbutikker så mener folk frittstående butikker i stedet for flere butikker samlet i et fellesskap? Det vil si Rimi, Kiwi og Rema 1000 og tidligere Lidl – er det disse landsomfattende monopolkapitalistiske kjedene som folk idoliserer som nærbutikker? Jeg har sett at Joker reklamerer med at de er nærbutikk, men det er så få av de butikkene at jeg tviler på at de 90 % av Norges befolkning som sier at de handler i nærbutikken, bruker den kjeden.

På Gulskogen kjøpesenter er det en Rimi-butikk – vil det si at det er fy-fy å handle i den, mens det er helt OK å handle i Rema 1000 som har et eget hus like ved siden av? Coop-butikkene omfavnes av alle på venstresiden, men gjelder dette bare dem som har eget hus og derfor kan kalles nærbutikker? Er Coop på Buskerud Storsenter en del av storkapitalen, mens Coop på Tranby er akseptabel? Tilsvarende med Spar på Rundtom kontra Spar i CC-senteret.

Det er en annen liten ting til jeg funderer på: Lidl ble jo så uglesett her i Norge, men nå som Rema 1000 har overtatt butikkene og har like godt vareutvalg og prisnivå – er det godtagbart å handle i de forretningene nå (selv om det gir samme fysiske kjøpeopplevelse som under Lidl)? Personlig savner jeg Lidl, de hadde gode varer og rimelige priser, men jeg forsto naturligvis at det ikke var like sosialt akseptabelt å handle i de butikkene som i andre nærbutikker – imidlertid har jeg aldri forstått hvorfor.

Politiets prioriteringer

Det er prisverdig at avisene i flere artikler har satt søkelyset på hvordan politiet prioriterer sine mange oppgaver. Det kommer ikke som noen overraskelse at alle politikamrene prioriterer grove voldsforbrytelser høyt. Vi skal være glade for at nesten alle drapssaker blir oppklart her i Norge. Disse tunge sakene tar naturligvis mye ressurser og fører til at mange andre saker (det vil i praksis si: innbrudd og tyveri) må nedprioriteres. På disse områdene er dessverre politiet redusert til et registreringskontor for forsikringsselskapene. Det man muligens kan forundre seg over er at uansett hvor opptatt politiet er, og hvor mange draps- og voldssaker de har, så har de alltid tid til å etterforske bilister som blir knipset i fotoboksene langs veien. Og på den andre siden, det er jo ikke så mange drap et vanlig politikammer har i løpet av året, men likevel så har de aldri tid til å gjøre noe mer enn å registrere vanlige forbrytelser mot privatpersoner. Kanskje ikke så rart at villainnbrudd har eksplodert og bare et fåtall blir oppklart (i Oslo er det bare 8 % melder TV2). Kan en justisminister fra Fremskrittspartiet endre utviklingen?

Venstresiden og demokrati

Statsviter Svein Tore Marthinsen kommenterer i et lengre innlegg SV’s fall de siste årene. Hans konklusjon er at det er et demokratisk problem at partiene Rødt og SV er grå, tannløse og i ferd med å bli visket ut. Jeg vil si tvert imot; det er et eksempel på demokratiets styrke at folk slutter å stemme på partier som gjør en så dårlig jobb. Venstresiden jublet for et drøyt år siden; med finanskrisen så ville folk rømme høyrepartiene og støtte opp om sosialismen. Det skjedde ikke, folk innså at det er verre å leve i et sosialistisk land enn et fritt land, selv om aksjespekulanter går på trynet av og til. Aldri, noensinne eller noen steder, har sosialister klart å styre en stat som ikke er blitt til en diktaturstat. Det er naturligvis fint for eliten, men stakkars de menneskene som lever i det samfunnet. Det at SV nå nærmer seg sperregrensen, viser jo at den norske befolkningen begynner å bli klar over hva partiets politikk fører til i praksis. Det hjelper ikke med aldri så fine teorier – når resultatet blir så dårlig. Partiet Rødt må vel nærmest betegnes som en religiøs menighet, i likhet med Vigrid, Scientologene og tilsvarende rabiate bevegelser; det er ingen som tar dem seriøst. SV innstiftet i sin tid begrepet demokratisk sosialisme; der er egentlig et oksymoron, slik som dansk fjellsmør eller tordnende stillhet, eller som det het i politisk retorikk fra det ytre venstre ”proletariatets demokratiske diktatur”. Egentlig kan man si at forskjellen mellom demokrati og sosialdemokrati er som en trøye kontra en tvangstrøye.

Forhandlinger?

Ulla Nordgarden fra Venstre har stor tro på at forhandlinger skal løse problemene i Midtøsten, og vil ha både Israel og Hamas tilbake til forhandlingsbordet. Chamberlain er tydeligvis Venstres store forbilde. Chamberlain mente at man kunne forhandle med Hitler og dermed stoppe krigen. Han forhandlet mens nazistene invaderte det ene landet etter det andre, og de fleste av oss vet at det var bare makt som stoppet dem. Det er muligens ukjent for Nordgarden, men det har vært forhandlinger mellom Israel og araberstatene i mange år. Man har fått fred mellom Israel og de to nabostatene Jordan og Egypt, men hele tiden mens man forhandlet med Hamas har terroristene sendt raketter og selvmordsbombere inn over sin forhandlingsmotpart. De har som målsetning å utslette Israel uansett lidelser. Hvis Israel ikke hadde angrepet Hamas (som hele tiden har brukt sivilbefolkningen som skjold), så ville de fortsette å drepe jøder så lenge forhandlingene pågikk. Hamas ønsker at forhandlingene skal fortsette i årevis, da har de fred til å drive sin terrorvirksomhet mens FN kommer med den ene maktesløse resolusjonen etter den andre.

Venstre og folk flest

Sjelden har jeg sett et mer arrogant avisinnlegg fra en politiker enn Ståle Sørensens utgytelser når han harselerer over Fremskrittspartiet slagord "For folk flest". Med en slik ovenfra og nedad holdning til alle oss vanlige mennesker som ikke er "kunstnere, samer, innvandrere eller forskere", er det ikke rart at Venstre ligger og vaker ved sperregrensen. Jeg forstår at Ståle Sørensen fra Venstre er opptatt av å være en talsmann for kultureliten og tilsvarende PK-institusjoner (Politisk Korrekte). Jeg vil bare minne om følgende visdomsord fra salige Norsk Dusteforbund: "Det er enkelte som ikke nøyer seg med å beskue sin egen navle, de insisterer på å speile seg i den."