torsdag 31. desember 2009

Forbrytelse og straff

Resultatet av de siste års kriminalpolitikk er at 80 % av dem som har gjennomført fengselsstraff fortsetter sin forbryterkarriere forteller kriminolog Ingunn M. Grude Dignes. Jeg setter pris på at Dignes på denne måten bekrefter min mistanke om at det ikke hjelper å gi stadig kortere straffer til kriminelle. Kriminologen viser en sterk omsorg for forbryteren, men i hele det lange innlegget er det ikke et eneste ord med omtanke for offeret. En sterk gjenganger i debattspalter er at folk som har vært utsatt for ran, innbrudd, voldtekt osv osv. ønsker at gjerningsmannen blir sittende inne lengst mulig, slik at han i hvert fall ikke begår nye forbrytelser i den tiden. Dignes innrømmer jo selv at straks den innsatte igjen kommer ut på gata, så fortsetter han sin virksomhet. Dette skjer selv om vi har en armada av sosionomer og kriminologer til å hjelpe dem.

Kriminolog Dignes er sterkt interessert i å hjelpe forbryteren til å bli et bedre menneske, slik at han ikke lenger begår slike handlinger. Det er et fromt ønske som vi faktisk alle er enige i. Men siden dette ikke skjer, så er ikke løsningen bare å slippe farlige personer ut på gata slik at de kan herje som de vil. Man må først forbedre dem slik at man er noenlunde sikker på at de kan oppføre seg ordentlig før man kan diskutere kortere fengselsopphold. Når antall forbrytelser øker, oppklaringsprosenten går ned og utenlandske kriminelle ser på norsk fengselsopphold som en godt betalt ferie, så burde til og med kriminologer innse at utviklingen har gått feil vei.

fredag 18. desember 2009

Hvor er kakelinna?

Nå har vi i lengre tid blitt lovet global oppvarming, og det er kaldere enn noensinne. 16 kuldegrader og vi skulle egentlig vært midt i kakelinna. Det er jo helt bortkastet at vi sender Jens Stoltenberg med privatfly til København hvis han ikke kan sørge for at det blir varmere om vinteren her i Norge.

torsdag 10. desember 2009

Høyre, konkurranse og karakterer

Høyre har nettopp høstet storm ved å foreslå konkurranse i skolen. ”Nei, det må vi ikke”, sier alle PK’erne (de politisk korrekte), ”konkurranse skaper tapere”. Problemet med tapere har aldri bekymret noen når det gjelder kroppsøvingstimene, idrett eller andre fysiske aktiviteter, selv om det på disse områdene skapes vinnere og tapere hele tiden. Helt fra første stund blir barna oppmuntret til å konkurrere i fysiske fag – hvorfor det? Det er jo så skadelig å få belønning for å gjøre en god innsats i teoretiske fag, hvorfor er det da så fint å få premie i gymnastikk? Idretten skaper mange tapere. Det er en forferdelig opplevelse for barn som er svake i idrett å møte opp til gymtimene, de blir stående igjen fordi ingen vil ha dem når det velges lag til fotball, håndball eller andre team-aktiviteter. Innen idrett er det helt akseptabelt for læreren å latterliggjøre svake innsatser, det oppmuntres til at sterke elever mobber de som er fysisk svake, enerne hylles, taperne må sitte og skamme seg på benken. Er det kanskje derfor vi er i verdensklasse på idrettsfronten? Hvis konkurranse er så skadelig, hvorfor forbyr vi ikke bruk av stoppeklokker på hundremeteren. Hvis det å tape er uakseptabelt, hvorfor fjerner vi ikke målene på fotballplassen og lar toogtyve sparke ballen mellom seg i fredelig samarbeid? Hvis det er galt å vinne, hvorfor hyller vi ikke svømmerne hver for seg, lar dem bruke den drakten de vil og la dem få ros uansett hvor lang tid de bruker på brystsvømmingen. Hvis det ikke betyr noe hvilke resultater man oppnår, hvorfor skal det måles hvor langt man hopper i skibakken, tresteg eller høyde?

Svaret er ganske enkelt – konkurranse gir resultater. Derfor er det så viktig at barn og ungdom lærer seg å konkurrere så tidlig som mulig i gymnastikken, derfor har vi norske idrettsfolk i verdensklasse. Enhetsskolen vil aldri skape vinnere, bare en stor grå masse av middelhavsfarere og tapere. Er det så vanskelig å forstå at hvis man skal få gode resultater innen matematikk, språk eller medisin så trenger vi samme elitedyrking i skolen som vi har i idretten. Dette er en selvfølge i andre land. Derfor er norske elever på jumboplass i Europa, og langt under eliten som uteksamineres i Japan, Kina eller India. Hvordan kan vi akseptere at en liten gruppe PK’ere får diktere at barna våre skal få dårlige resultater i skolen? Lekeskolen til de rødgrønne har som resultat at alle taper, både de som er dyktige i teoretiske fag og de som heller ønsker å velge et håndverksyrke. De dyktige får aldri utnyttet sine evner og deres skoletimer blir forstyrret av elever som er uinteresserte og heller vil gjøre noe annet. De praktisk anlagte elevene taper fordi de blir tvunget gjennom et studium som de ikke behersker og ikke forstår meningen med. La Høyre og Fremskrittspartiet skape en skole som satser på enerne, vinnerne og individualistene, nøyaktig slik som vi i alle år har gjort i idretten.

Noen sier det slik at - fotformsko har ødelagt skolen.

Hilsen en som kjedet seg på grunn av manglende utfordringer på skolen.

tirsdag 8. desember 2009

Eksperter og vaksinering

Vår helseminister sier at vi må stole på ekspertene som sier at flest mulig bør vaksinere seg mot svineinfluensaen. Jeg er litt skeptisk til disse ekspertene. For noen år siden førte katastrofen ved Tsjernobyl til radioaktive skyer over hele kloden. Det første våre stråleverneksperter gjorde, var å ringe hjem til sine egne familier for å holde sine egne barn hjemme fra skolen og familien innendørs. Det neste de gjorde, var å gå ut offentlig i alle media: aviser, radio og fjernsyn for å fortelle at strålingen var helt ufarlig, og at folk ikke behøvde være redde for å gå ut.

Norge har kjøpt inn over ni millioner doser med vaksine. Hvis disse ikke blir brukt og må kastes om en stund, vil avisene skrive om bortkastede penger. Det er nærliggende å tro at ekspertene har tenkt på prestisjen sin og ikke liker å forklare hvorfor vi hals over hode bestilte så mange doser. Hvis de får overtalt et flertall av befolkningen til å bruke opp influensavaksinen, så vil dette pinlige problemet forsvinne av seg selv.

fredag 4. desember 2009

Ti spørsmål til Arbeiderpartiet

Ap har kommet med ti spørsmål til FrP. Jeg vil gjerne komme med ti enkle klare spørsmål til Arbeiderpartiet:

1. Når kommer det vann i skolenes svømmebasseng? Slik som Stoltenberg lovte før forrige valg – eller blir det resirkulert som nye løfter i årets valgkamp?

2. Kommer dere i det hele tatt til å innfri noen av Soria Moria løftene? Eller blir alle resirkulert som nye løfter i årets valgkamp?

3. Når skal dere avskaffe fattigdom? Tydeligvis ikke fattigdommen (var det en skrivefeil?). Det kunne jo gjøres med et pennestrøk, sa Stoltenbergs finansminister. Blir det løftet resirkulert i årets valgkamp?

4. Når skal dere innfri Gro Harlem Brundtlands velgergarantier? Hun satte jo opp tyve punkter som var så viktige at de ikke bare var valgløfter, men valggarantier. Hittil har dere bare oppfylt ett av de tyve punktene.
Blir de nitten andre resirkulert i årets valgkamp?

5. Hvor blir det av skolefrokosten? Blir også det løftet resirkulert i årets ....

6. Hvordan går det med barnehagedekningen når dere går til krig mot private løsninger? Blir løftet om full barnehagedekning også resirkulert i ....

7. Hvorfor har dere forlatt løftet om maksimalpris i barnehagene? Blir løftet om 1750 kroner per barn resirkulert ....

8. Når skal dere utvide skoleuken på barnetrinnet til 28 timer? Blir også det løftet ....

9. Hvorfor er ikke fødselspermisjonen 12 måneder slik som dere lovet. Blir også det ....

10. Nesten hver gang Stoltenberg taler offentlig forteller han at nye tusener er ansatt i offentlig virksomhet; når er dere fornøyd? Blir det først når vi ikke har privat virksomhet igjen her i Norge i det hele tatt?

11. Hele regjeringen vil ha høyere skatter, avgifter og offentlig forbruk; blir dere ikke fornøyd før alle pengene går inn til staten, og vi kun får utbetalt lommepenger?

12. Hvorfor kan vi ikke bruke private sykehus (som har ledig kapasitet) for å hjelpe syke mennesker i stedet for at de skal stå i kø for å vente på at det blir ledig på en offentlig institusjon. Det er dessverre eksempler på at folk har dødd eller blitt blinde i de særnorske helsekøene.

13. Hvorfor skal private skoler strupes når det viser seg at de er mest effektive og leverer de beste resultatene?

14. Nå er arbeidsledigheten på full fart oppover, hvorfor kan dere ikke avskaffe den særnorske arbeidsgiveravgiften? Hvorfor skal bedrifter som ansetter folk straffes med en egen avgift?

Opps, det ble visst mer enn ti spørsmål, men egentlig er det ingen grense for hvor lenge man kan fortsette å stille spørsmål ved Arbeiderpartiets brutte løfter, tro på at alt skal drives av det offentlige og dets krig mot alt som heter privat virksomhet her i landet.

onsdag 2. desember 2009

15 år i fengsel – en ønskedrøm

Drammens Tidende filosoferer over hvilke straffer de fem som er tiltalt for brann og voldtekt kan få. Foruten en rekke andre grove voldsforbrytelser har de voldtatt unge jenter og brent barnehager. Strafferetten i Norge er formet av personer som sosionom Odde Einar Dørum og advokat Knut Storberget. Begge disse mener at de lange soningskøene i Norge er et problem og har satt i gang tiltak for å redusere ventetiden. Forbrytere har i mange år fått rabatt ved å begå flere forbrytelser, og samfunnstraff har ofte erstattet fengsel. I mange andre land må dommer sones etter hverandre, men den skikken er ukjent i Norge, her er det vanlig at forbrytere med femti til hundre ”forhold” slipper å svare for de fleste av disse. Strafferabatt, som ble innstiftet av Dørum har vært brukt i flere år for å redusere soningskøene; men det mest effektive virkemidlet er naturligvis å idømme lavere straffer. Samfunnstraff er et effektivt middel for å fjerne køene inn til fengsel; grov vold (til og med tatt opp på video fra overvåkningskameraer) blir belønnet med tyve-tredve timers samfunnstraff. Denne såkalte straffen kan være samtaler, møte i konfliktrådet, holde seg edru, eller møte ved kriminalomsorgens utdanningssenter. Mange tusener får hvert år denne ”belønningen” for grove volds- og narkotikaforbrytelser; det er gode tider for de kriminelle. Både Dørum og Storberget har antydet at utenlandske forbrytere kanskje kunne sone i hjemlandet, dessverre ble det med tanken. Storberget reiste rundt, både i Europa og andre steder og erklærte strålende at de som begår forbrytelser i Norge nå kan sone i hjemlandet – men det ble med politikerpratet, ingenting har skjedd. Fremdeles har forbrytere herrens glade dager her i Norge. Et annet særnorsk fenomen er at de innsatte får dagpenger mens de er i fengsel, og det er en lønn som langt overstiger det de kunne tjent på ærlig arbeid i hjemlandet, ikke rart de strømmer til Norge. Kriminelle utlendinger tar ferien i norske fengsler, skriver Aftenposten, her i Norge trives de veldig godt.

Så Drammens Tidende kan glemme femten års fengsel for forbrytere som bare har brent og voldtatt; en av de to som voldtok og drepte to små jentunger på Baneheia i 2000 og ble dømt i 2002 har allerede vært ute på permisjon og er snart klar for prøveløslatelse. Så selv om disse mennene som har voldtatt og brent skulle bli dømt til å sitte inne i et fengsel – så vil de dessverre om få år være ute i Drammens gater, klare til å fortsette sin karriere. Og norske myndigheter vil fortsatt være like handlingslammet, det blir nok ingen endring før vi får en justisminister fra Fremskrittspartiet.