Egil Drillo Olsen

Kjersti Løken Stavrum kommenterer Drillos nye jobb i Irak og funderer på den kan ha sammenheng med UDs pengeoverføringer. Til det er å bemerke at Drillo alltid har vist en fantastisk økonomisk sans. Han er for eksempel den eneste troende kommunisten som er blitt mangemillionær ved å selge seg selv og familien til reklamebyråer.

Bråk på biblioteket

I mange år har jeg gledet meg over biblioteket og dets muligheter. Hylle etter hylle med spennende bøker og opplevelser, fantasier og fakta, aviser, blader, musikk og filmer. Mange timer har jeg tilbrakt på forskjellige bibliotek, enten for å finne nye fascinerende bøker, for å benytte institusjonens mange oppslagsverk, få hjelp av en kunnskapsrik og hyggelig betjening eller for å sitte sammen med andre leseinteresserte og få med meg dagens aviser eller et av de mange tidsskriftene som er tilgjengelige. I den senere tid har denne siste muligheten dessverre blitt ødelagt. Der hvor man sitter og leser, har det nå samlet seg en gruppe av våre nye landsmenn, de skravler i mobiltelefon og spiller høylydt forskjellige spill. Dette fører til et ødeleggende støynivå.

Er det mulig å få disse menneskene til utføre slike støyende aktiviteter på et sted hvor folk ikke sitter og prøver å lese? Jeg er jo klar over at fordi bibliotekarene er kvinner, vil det ikke nytte for dem å fortelle disse innvandrerne hvordan man bør oppføre seg. Jeg forstår at de ikke vil utsette seg for å bli slått ned, slik det har skjedd med enkelte uheldige lærerinner som har prøvd å irettesette poder fra et fremmed miljø. Men er det ikke mulig å få en mann med autoritet til å gjøre noe? Jeg selv tør ikke å si noe til dem fordi jeg er kvinne, men kanskje biblioteket kan få en securitas-vakt eller tilsvarende til å fortelle disse innvandrerne hvordan man bør oppføre seg på et bibliotek. Slik forholdene er nå, blir det bare til at man haster raskest mulig inn og ut av lokalet, å sitte og nyte en litterær stund er dessverre blitt umulig i dette bråket.

Bekkemellem og kvotering

Karita Bekkemellem er bitter fordi hun har mistet jobben som minister. Det er jo for så vidt forståelig, men hun har ingen grunn til å føle seg urettferdig behandlet. Hun har hele sitt politiske liv gått sterkt inn for kvotering, og ble selv kvotert inn fordi hun var kvinne og ikke fordi hun var dyktig. Nå har hun mistet sin posisjon til en som er enda mer politisk korrekt enn det hun er. Bekkemellem hadde bare ett kriterium for å få jobben; hun var kvinne. Ramin-Osmundsen er både kvinne, innvandrer og farget; det vil si at hun har hele tre kriterier for å bli minister, og Karita Bekkemellem er sjanseløs i den konkurransen. Fra tidligere vet vi at også styremedlemmer skal velges ut fra kjønn og ikke kvalifikasjoner, jeg er bare glad for at vi foreløpig ikke ansetter kirurger, rørleggere eller snekkere på dette grunnlaget.