Tigging og fordommer

Jeg leste med interesse Tom Grinderuds mening i Drammens Tidende om at min artikkel om tiggere var fordømmende. Ivrig leste jeg videre for å se hva som var så galt med min argumentasjon, men nei; ikke fortalte Grinderud om hvorfor han ønsket tiggemafiaen tilbake i byen, heller ikke skrev han hvorfor han mente at kyniske personer burde få utnytte fattige mennesker. Det var disse to hovedsakene jeg tok opp i min artikkel, og som jeg mener at vi bør stoppe her i Norge, og det mener altså Grinderud er fordømming. Ikke kommer han med argumenter, ikke viser han til fakta, det eneste han skriver er at han ikke liker mine
meninger. Det er naturligvis greit nok, men når han ikke har noe å underbygge dette med, så kan det bare avfeies som verdiløs skittkasting.

Tiggere og fattigdom

Arne Eide fra Hokksund mener at vi må ha full tillit til ordenssjef Dag Ebbestad når han står frem i full politiuniform og sier at det finnes ikke bakmenn i tiggerbransjen. Det har han sannsynligvis helt rett i – akkurat nå – de som nå tigger i Drammen tjener nok ikke mange kronene. Mange av oss husker hvordan Drammens Tidende for noen år siden hadde reportasjer med bilder av tiggere som ble bilt rundt av smykkebehengte sjåfører, tiggere som mirakuløst rettet ut sine forkrøplede ben når arbeidsdagen var slutt, og tiggere som fotfulgte innbyggerne for å klemme ut noen kroner. Slike forhold har vi ikke nå, og årsaken er enkel; folk ble så lei av tiggerne at man sluttet å gi dem penger, dermed forsvant mafiaen. Bakmennene fikk ikke nok profitt og fant andre markeder.

I forbindelse med nye lover mot tigging er det mange resurssterke og taleføre personligheter som vil at vi skal gi penger til de stakkars tiggerne. Dette er meget korttenkt, da vil markedet ta seg opp for profitørene, og vi vil snart se en rask økning av problemet. Hvis vi «er snille» og gir dem penger, vil det igjen oppstå et lønnsomt marked, og vi vil se en oppblomstring av tiggere med forskjellige typer skavanker som er nøye uttenkt for å skape medlidenhet. Disse vil bli styrt av bakmenn som igjen har funnet en solid inntektskanal.

Tiggingens aller mørkeste side

Jevnlig diskuteres problemet med tiggere; skal vi ha forbud eller kan vi som har så mye hjelpe dem som er så dårlig stilt. De som argumenterer for at tigging skal være lovlig bør ha klart for seg hvilke problemer som da skapes. Utenfor en av de mange kirkene i Roma kom jeg i snakk med en hyggelig tigger som satt ved inngangen. Hun var nok i begynnelsen av tredveårene, snakket engelsk og hadde god kunnskap om både historie og geografi. Bare noen benstumper stakk frem under skjørtet der hun holdt skålen frem for å få noen mynter.

Da hun var fem år gammel hadde mafiaen kjøpt de tre barna i familien. Hun hadde fått amputert begge bena ved knærne slik at hun skulle være mer ynkelig som tigger for derved å bringe inn mer penger. Hun fortalte at hun hadde vært heldig, hennes søster hadde blitt blindet og hennes bror hadde fått amputert begge armene. Mafiaen eksperimenterte for å se hvilke skader som skapte mest inntekter. Det er mange tusen fattige mennesker som står, sitter eller ligger på veien til kirken, det er den mest lønnsomme strekningen. Mafiaen har for lengst sett at det her er store inntektsmuligheter. Hvert enkelt menneske som gir penger til tiggere er med på å ødelegge for fremtidige generasjoner. Det gir naturligvis en god følelse å gi penger der og da, men vit at man derved er direkte ansvarlig for at barn blir skamfert og mishandlet for å maksimalisere profitten.

I norske storbyer opplever vi at tiggere fra Øst-Europa blir bilt rundt og utplassert på gater og plasser for å vekke medlidenhet og samle inn penger til bakmennene. Både journalister og politiet har rapportert at kyniske bakmenn forsyner seg med pengene som tiggerne samler inn, selv får de bare beholde lommepenger. Tusenvis av barn blir lemlestet hvert år fordi velmenende, naive og godtroende mennesker gir penger til tiggere. Disse menneskene er faktisk direkte ansvarlig for at hensynsløse mennesker deformerer barn og utnytter fattige, svake mennesker. Her i Norge bør vi gi en klar beskjed gjennom lovverket: Vi ønsker ikke slik virksomhet her i landet.