Reagerer politiet?

DT forteller at politiet reagerer veldig på at en 80 år gammel kvinne ble frastjålet lommeboken sin i en dagligvarebutikk. Rema 1000 har vært behjelpelig med å legge frem gode overvåkingsbilder av tyveriet, og politiet går ut med en beskrivelse av den kvinnelige tyven – ca. 40 år med hestehale og mørke klær. Er det meningen at jeg skal ringe politiet hver gang jeg ser en slik kvinne? De har bilder av henne, men de kan ikke legges ut, og videoen av tyveriet kommer ikke på Facebook eller YouTube; for da kommer Datatilsynet og tar deg.

La meg minne om en tilsvarende sak i Oslo:

1. En butikkeier ble frastjålet en PC. 
2. Tyveriet ble anmeldt med bilder og film. 
3. Saken ble umiddelbart henlagt av politiet. 
4. Butikkeieren la ut bildet på Facebook. 
5. Datatilsynet, som ikke summarisk henlegger saker, bøtela butikkeieren med 25 000 kroner. Hvis offeret ikke betaler den boten, blir den inndrevet av – politiet. 

Jeg forstår godt at antall anmeldte tyverier går ned. Hvem gidder å anmelde et tyveri til politiet, det er jo fullstendig bortkastet.

Folk som stjeler bensin fra bensinstasjoner får også Datatilsynets gode og trygge beskyttelse. De ila nettopp 75 000 kroner i bot til et firma som hadde spesialisert seg på å oppspore bensintyvene. Arven etter de rødgrønne er sterk; det som det offentlige ikke klarer å gjøre skal heller ikke privatfolk gjøre – da blir de bøtelagt.

Kaste gode penger etter dårlige

Man kan ikke løse ethvert problem bare ved å kaste penger på det. Regjeringens pengedryss over norske kommuner har dessverre ikke ført til et bedre samfunn, bare til mer byråkrati. Det er Norges enorme offentlige byråkrati som Erna Solberg i sin tid begynte å redusere, og det er et arbeid som hun ifølge galluptallene får mulighet til å fortsette med. Det er på høy tid, flere statsvitere og sosialøkonomer har påvist at Norge har et offentlig byråkrati som kunne passe for et land på trettifem millioner mennesker, ikke fem som vi faktisk er. 

Israel og de riktige proporsjoner

Jeg har fått mye kjeft etter at jeg skrev at Israel må ha rett til å beskytte sine innbyggere mot terrorister. Mye av kritikken går på at Israel bruker mye sterkere krefter enn sin motpart. Palestinerne har bare noen stakkars raketter, selvmordsbombere og kidnappere, mens Israel har en profesjonell hær med bombefly, panservogner og droner. Jeg undres på om disse kritikerne mener at lik styrke fra begge parter bare skal gjelde jøder, eller om det også skal være slik her i Norge? Da for eksempel Behring Breivik gikk amok, skulle politiet bare sendt ut en politikonstabel for å arrestere ham – han var jo bare en mann og hadde ikke en sjanse når vi sendte hele beredskapstroppen mot ham. Eller hvis tre forbrytere raner en gullsmedbutikk og en av dem har en pistol, skal da bare en av de tre politifolkene som sendes avgårde være bevæpnet? De fleste vil innse hvor meningsløst dette er, men når det gjelder Israel så skal de altså ikke få lov til å bruke de midlene de har til rådighet for å forsvare seg mot terrorangrep.

Israel har vært tålmodig i årevis og hvis problemet kunne vært løst med forhandlinger, så kunne FN ryddet opp; men Hamas retter seg ikke etter FN. Hamas har brutt alle våpenhvilene, ofte ved at de så en mulighet til å drepe eller kidnappe jøder, og de brydde seg ingenting om represaliene som deretter ville ramme deres egen befolkning. Rakettene mot Israel avskytes fra skoler og sykehus; skal man kunne ødelegge rakettrampene, så er det dette som blir målene. Kyniske ledere spekulerer i at sivilbefolkningens ofre skaper sympati i vesten. La meg minne om at lederne i Hamas lever et luksusliv i Qatar og har ingen skrupler med å ofre palestinerne som bor på Gaza. Hamas ønsker ikke fred, de har programfestet at Israel skal utraderes.

Man kan ikke kollektivt avstraffe palestinerne fordi det er terrorister blant dem, sier Kåre Willoch. Jo, man kan faktisk det, på samme måte som innbyggerne i Tyskland ble kollektivt straffet fordi de valgte Hitler til Rikskansler. Palestinerne har valgt Hamas som ledere, og galluper fra Gaza viser at flertallet støtter Hamas sine bestrebelser på å drepe jøder, ellers har Hamas bare støtte blant godtroende her i vest. De muslimske landene gir dem ingenting, og nabolandet Egypt er livredd for at Hamas skal få virkelig makt.

Et forsvar for Israel

Israels angrep på Gaza blir sterkt kritisert i media. Israelerne har blitt bombardert med raketter i årevis, og nå har de tatt skritt for å få stoppet beskytningen av jødiske boplasser. Jeg forstår svært godt at enkelte grupper er frustrert; for et par generasjoner siden var det mye lettere å avlive jøder uten at man utsatte seg selv for fare. Men nå har altså disse utskjelte jødene fått seg sitt eget land, og der forsvarer de seg mot selvmordsbombere og rakettangrep.

La oss tenke oss at vi hadde levd under tilsvarende forhold; flere ganger om dagen kom det raketter fra Sverige som eksploderte over Østlandsområdet, og månedlig eksploderte en bombe inne i en tilfeldig kino, på en kafé eller på en bussholdeplass fordi en svensk selvmordsbomber hatet nordmenn. Ville vi godta dette? Ville vi virkelig la disse menneskene fortsette å drepe oss i årevis uten å prøve å stoppe virksomheten? Det er faktisk det Israel nå prøver å gjøre, de vil hindre raketter og bomber fra å drepe jøder. I media ivrer mange for forhandlinger mellom partene. Det har foregått uten resultat i mange år. Hamas har sagt klart ifra at de ikke vil gi seg før de har utryddet alle jøder i Israel. Hva vil forhandlinger gi som resultat? Kan vi godta at Hamas bare dreper halvparten? En tredjedel? Israel kritiseres også fordi sivile palestinere mister livet. Vær klar over at Hamas sender raketter fra private hjem og offentlige institusjoner – det er umulig å stoppe terroristene uten sivile tap.

Tenk også på at palestinerne selv har valgt en terroristorganisasjon som ledere (i parlamentet) og nå skjuler disse i sine egne hus. De palestinske terroristene har i lang tid sendt barn ut i ildlinjen slik at de skulle bli drept, og dermed fremme sin markedsføring i den vestlige verden. Hvis palestinerne sluttet å sende raketter og selvmordsbombere mot Israel, så ville det bli fred i Midtøsten umiddelbart. Men Hamas vil ikke ha fred, de vil drepe jøder, og med seg har de nyttige idioter i vestlig massemedia.

Forbud mot heldekkende plagg i det offentlige rom

Ervin Kohn fra Antirasistisk Senter hadde et filosofisk innlegg i Aftenposten om niqab og burka. Der skriver han «Samfunn der tildekking er vanlig er gjerne religiøse samfunn. I slike religiøse samfunn er sømmelighet sentralt». «Det er relevant å diskutere grenser for sømmelighet. Hvor mye av kroppen skal tildekkes?» Det bør imidlertid understrekes at denne sømmeligheten bare gjelder kvinner. De fleste som har vært på badestrender i muslimske land har observert hvordan det ene familiemedlemmet er tildekket slik at bare øynene (og knapt nok det) er synlig, mens mannen sprader rundt i en minimal stramtsittende bukse som så vidt dekker de edlere deler.  

Her i Norge har vi allerede vedtekter som sikrer at private legemsdeler skal være tildekket i det offentlige rom, det burde klare seg. Det er mer enn nok at vi har et «bundadspoliti» her i landet, vi burde slippe å ha et offentlig kles-politi. Hvis man ikke tåler å se kvinner iført et telt, så bør man holde seg innendørs. Personlig synes jeg det skaper underholdning i hverdagen, på samme måte som russetoget, homseparadene og tilsvarende, hvor folk kler seg i kostymer.

Dette gjelder imidlertid utendørs, ute på gata, i parker eller på turstier i skogen eller inne i sin egen bolig. En helt annen sak er hvordan man kan kle seg når man befinner inne i offentlige lokaler. Der må det naturligvis settes regler, på samme måten som det er forbudt å røyke innendørs. Jeg har full forståelse for at banker, skoler og NAV-kontor ønsker å stoppe tildekkede mennesker fra å komme inn i lokalene, enten de har finlandshetter, burka, zorro-maske eller niqab. Man burde være i sin fulle rett til å nekte å betjene, undervise eller gi sosialstøtte til mennesker som har kamuflert ansiktet sitt.

Man må selv kunne velge plagg - det kan ikke barn. Besøk en vanlig norsk skole eller barnehage og se på at barna leker og løper; etter de andre kommer det snublende noen burkainnhyllede jentunger som ikke klarer å følge med fordi klesdrakten er viktigere for familien enn barnets naturlige utfoldelse. Når man tror at disse barna selv velger slike plagg, så har jeg egentlig lyst til å bruke enda sterkere uttrykk enn naivitet.