Flere har spurt meg hva uttrykket politisk korrekt (PK)
betyr. Uttrykket var først kjent i USA 1793, men ble svært utbredt under
Marxist-Leninismen i Sovjet og Maoismen i Kina, hvor man ikke torde si noe som
avvek fra partiets linje. I moderne tid blir det ofte brukt om mennesker som
fremfører meninger som er slik man synes at de bør være. Partiet SV er i Norge
essensen av politisk korrekthet, og SV’ere er like opptatt av å være PK som
tenåringer er av å bruke de riktige merkeklærne. Personlig er jeg så gammel at
jeg husker hvordan PK’erne demonstrerte sin korrekthet ved å bære lilla skjerf
og fotformsko. De som virkelig ønsket å vise hvor liten økonomisk sans de hadde,
kjørte rundt i en 2CV; nå for tiden gjør palestinaskjerf samme nytten. Sterk
bekymring for ozonhull preget de PK på nittitallet; nå er disse forsvunnet, så
de har i stedet kastet seg over begrepet global oppvarming.
Essensen i politisk korrekthet er at gode forsetter betyr
mye mer enn gode resultater. Innvandrere gjøres til offer som det skal synes
synd på. Det skal ikke settes krav til noen, hverken i samfunnet eller i
skolen; generelle positive omtaler skal erstatte karakterer og forbrytere skal
hjelpes, ikke straffes. Offentlig virksomhet er bedre enn privat, og
næringsdrivende er noen skumle luringer. USA er stygg, Cuba er bra. Tog er
bedre enn bil, og fly er forferdelig; hvis det ikke brukes for å frakte dem selv
til en eller annen konferanse – de elsker konferanser. De fleste PK’ere har
gjort det til en kunstart å snakke om problemene som en erstatning for å gjøre
noe med dem. Eksempler på politisk korrekthet er at man fjerner barnetegning av
en gris fra et sykehus, at Pippi Langstrømpe ble sensurert fordi den inneholdt
ordet neger, at journalister ikke skriver at ”gjerningsmannen var av utenlandsk
opprinnelse”, at kun gutter får underlivet undersøkt i skolen slik at
eventuelle omskårede piker ikke blir stigmatisert, at ekteskap døpes om til
familie-enhet, at prostituerte blir til kvinner og menn med
prostitusjonserfaring, at innvandrer blir til flerkulturell og eskimo blir til
inuitt. Antall kroner som brukes til kunst, u-hjelp og distriktsutvikling er
viktig, hvordan resultatene blir er uinteressant. Arbeiderpartiet synger
Internasjonalen på sammenkomster, men de hopper over tredje vers for der står
det ”Av skatter blir vi tynget ned”. De politisk korrekte snakker i eufemismer,
fordi de faktiske forhold ikke passer inn i deres politiske agenda. Av en eller
annen pussig grunn har de ikke forlangt at stoppeklokkene skal fjernes i
idretten eller at målene fjernes i fotball slik at tootyvve personer (kvotert
inn slik at begge kjønn er representert med like mange) kan sparke ballen
mellom seg i fredelig samhold.
Ord som kjennetegner en PK’ere: inkluderende,
stigmatisering, støttegruppe, menneskelig potensiale, dele, identifisere,
relatere, dialog, fokus, omfordeling, kvotering, likeverd, meningsfylt.
Personlig bruker jeg begrepet om for eksempel Kjell Buene, Unni Helland og
tilsvarende personer; de er kvintessensen av politisk korrekthet.
Innlegg
