Ingen medfølelse

En ung mann drepte to mennesker i sitt mislykkede forsøk på selvmord ved kollisjon. Mannen hadde et ødelagt kjæresteforhold bak seg og var deprimert. Det er nærliggende å føle en viss sympati for tyveåringen som i sin fortvilte handling ødela både sitt eget og andres liv og må bære dette drapet på samvittigheten resten av livet. Men jeg har ingen medfølelse med ham; en voksen person som med vitende og vilje krasjer sin (forholdsvis store) bil inn i en liten bil fortjener bare forakt. Min bekymring går til de menneskene som blir utsatt for fare neste gang denne mannen føler seg deprimert og ønsker å gjøre slutt på sine problemer.

Siste:

Mannen ble dømt til 120 dages fengsel og den tiltalte har godetatt dommen. Ja det skulle bare mangle, han må være meget fornøyd over en slik mild dom for å ha drept to andre mennesker. Hans unnskyldning var at han var nedfor og det var følelsesmessig musikk på radioen.

Søndagsåpne butikker – ja takk

De siste dagene har svært tale- og skriveføre personer fortalt oss at de ikke ønsker å handle på søndager, og derfor ønsker de også å forby alle oss andre denne muligheten. I kristendommens navn vil de pådytte samfunnet et søndagsstengt land. Personlig vil jeg velge selv, jeg ønsker ikke at KrF skal ta verdivalg på mine vegne. En slik detaljregulering av når folk skal få lov til å handle, når man skal få lov til å jobbe, og hvilke timer man skal ta fri ønsker nok de færreste nordmenn å få tredd nedover seg. Hver enkelt av oss må få lov til å bestemme når man skal handle, og butikkeieren får avgjøre når han vil holde åpent. Hvis en butikk ønsker å holde åpent kl 02:00 om natta eller hele søndag, så er ikke det noe politikerne bør ha behov for å regulere. Butikkeieren må komme opp med en ganske så attraktiv lønn for å få noen til å jobbe slik. Det er hans vurdering om det lønner seg, og det er den ansattes valg om han vil ta jobben. Da kan familier som har turnus, skift i industrien eller som ikke har vanlig A4-jobb få lov til å kjøpe melk, brød, kjøtt og pålegg når det passer dem selv, stedet for når det passer en gjeng reguleringskåte politikere.

På grunn av samrøre mellom Arbeiderpartiet og Statoil, har vi fått Brustadbua slik at vi kan handle det mest nødvendige også på en søndag. Dette er en vits som har gått verden rundt og på nettet er det videoer som gjør narr av denne særnorske oppfinnelsen. Personlig kan jeg godt tenke meg å jobbe på lørdag/søndag og ta fri på tirsdag/onsdag i stedet. Jeg vil minne om at Kristin Halvorsen fra SV uttalte at søndagsåpne butikker vil skape titusen nye arbeidsplasser, og det er jo heller ikke å forakte.

Strafferabatt

En kvinne fra Røyken er opprørt over at overgripere som torturerer barn får strafferabatt. Slike rabatter er dessverre regelen her i Norge. Strafferetten er formet av personer som sosionom Odd Einar Dørum og advokat Knut Storberget. Begge disse satte i gang tiltak med rabatter og lavere straffer for å redusere de lange soningskøene. Forbrytere har i mange år fått rabatt ved å begå flere forbrytelser, og samfunnsstraff har ofte erstattet fengsel. Det er mye sommel i rettssystemet, og da gir dommerne ytterligere strafferabatt når forbryteren til slutt kommer for retten.

I mange andre land må dommer sones etter hverandre, men den skikken er ukjent i Norge; dess flere forbrytelser, dess lavere straff per sak. De som voldtok og drepte to små jentunger på Baneheia i 2000 og ble dømt i 2002, har allerede vært ute på permisjon uten tilsyn og er snart klare for prøveløslatelse. Fremskrittspartiet har flere ganger prøvd å endre dette systemet, men det er blitt stoppet av de andre partiene.

Populisme

Det er vanlig blant de politisk korrekte å skjelle ut folk som har andre meninger, for å være populister. Jeg har av og til følelsen av at de ikke er helt klar over hva populisme betyr, men mener at det er noe negativt som passer på FrP-folk. Sist ute er Geir Egge som skriver at mine meninger om ytringsfrihet er populistiske. Det går ikke helt frem hva han egentlig mener, bortsett fra at han skriver at ytringsfrihet er bra så lenge det ikke støter noen. At en slik ytringsfrihet er fullstendig verdiløs, er han tydeligvis ikke klar over. Vi populister ønsker oss en ekte ytringsfrihet, ikke bare muligheten til å si det som er politisk korrekt.

Populisme er betegnelsen på «En bevegelse og strategi for å få vanlige menn og kvinner med i styre og stell i landet», også uttrykt som «ønsket om å gi folket større selvstyre og makt». Begrepet kom egentlig fra Russland, hvor man kjempet for at bøndene skulle få eiendomsrett til jorden de arbeidet på. Etter hvert ble bevegelsen også populær i USA, hvor man fant populister blant bønder, arbeidere og små næringsdrivende. Man kan gjerne si at Fremskrittspartiet på denne måten har populisme som grunnsyn, der de kjemper for de svake i Norge; folk i sykehuskø, minstepensjonister og forbryternes ofre. Hva er det som er så galt med dette? Jeg kan naturligvis godt forstå at sosialistene er livredde for en slik tankegang. Tenk om de faktisk måtte bry seg om hva folk mener og interesserer seg for i stedet for å styre etter prinsippet «noen av oss har snakka sammen».

Buene VS Schüller

Svært mange internett-debatter blir helt meningsløse fordi det er så lettvint å slenge ut påstander, de bærer ofte ikke preg av vurderinger og ettertanke. Det krever noe mer å få publisert innlegg i papiravisene. Dessverre må jeg si at Kjell Buenes i sitt siste innlegg mot meg burde ha tatt seg litt bedre tid og lest noe grundigere før han i all hast kastet seg over tastaturet. Da ville han ha oppdaget at jeg ikke tror at Krekar, Irving eller andre galninger vil endre særlig på sine meninger og holdninger uansett hva man gjør. Men det jeg er overbevist om, er at vi får et bedre og mer rettferdig samfunn ved å la folk komme til orde, og dette vil begrense skjult rekruttering til slike fundamentalistiske miljøer.

Jeg har i grunnen bare ett spørsmål til Buene. Nå har han to ganger fordømt Monty Pythons storverk «Life of Brian», og han har ikke opplyst om han i det hele tatt har sett filmen. Så jeg lurer på om han fordømmer en film som han ikke har sett og ikke vet noe annet om enn at indremisjonskretser har demonstrert mot den; eller har han sett filmen, ikke likt den, og derfor ønsker at ingen andre skal få se den?

Naive meninger

Kjell Buene ønsker ikke å tro at Breivik kunne blitt møtt med argumenter, og kaller meg derfor naiv. I motsetning til Buene vil jeg ikke forby meninger jeg ikke er enig i, så jeg lever godt med den karakteristikken. Det er en ganske vanlig hersketeknikk å avfeie motstanderens meninger med at de er naive. Buene likte ikke filmen «Life of Brian», og synes derfor at man ikke skal vise den for publikum; dette er en film som i Sverige ble markedsført med: «Filmen som er så morsom at den ble forbudt i Norge.» Han nevnte forøvrig ikke om han i det hele tatt hadde sett den. Jeg har imidlertid sett filmen, to ganger, og moret meg storlig. Verden blir et fattigere sted hvis mørkemennene klarer å stoppe den type sprudlende utfoldelser. Buene ser heller ikke noe galt i at kvinner må dekke seg til slik at de ikke støter mennenes moraloppfatning, og han er en sterk motstander av at folk får lov til å spille sjakk. Dess mer Kjell Buene avslører om sine fordommer, dess gladere er jeg over at jeg slipper å leve under hans regime, og jeg priser meg lykkelig over at lektorene i mine skoledager var mer tolerante.

Kjell Buene synes at meninger bør sensureres slik at vi alle bare sier «snille og pene ting til hverandre»; den taktikken har i Sverige ført til stor problemer med innvandringen, fordi man i mange år har prøvd å legge lokk på eller kamuflere debatten. Min innstilling er at tullebukker som Mulla Krekar og David Irving fritt bør få fremføre sine budskap, på samme måte som Buene og jeg har muligheten. Da kan man møte dem med argumenter og eventuelt latterliggjøring, og det vil ufarliggjøre dem. Det å undertrykke meninger skaper problemer; Krekar samler opplagt tilhengere der han spiller offer og blir fengslet for sine tåpelige utsagn. Den britiske forfatteren David Irving påstår at nazistenes jødeforfølgelser er en myte. Når han deklamerer tullet sitt i lukkede miljøer og uten motforestillinger, blir han millionær på pengebidrag. Når han i stedet blir møtt med historiske fakta og kledd naken, så mister han både tilhengerne og bidragsytere. Det er dumt å gi fanatikere og fundamentalister støtte ved å tvinge dem til taushet slik Kjell Buene ønsker.

Buene nedverdiger de millioner av mennesker som støttet Charlie Hebdo, ved å kalle dem hylekor. Han sier rett ut at han forstår ikke formålet med karikaturer. Buenes selvtilfredshet med egne moralbegrep får meg til å minnes følgende visdomsord fra salige Norsk Dusteforbund: ”Det er enkelte som ikke nøyer seg med å beskue sin egen navle, de insisterer på å speile seg i den”.

Media og objektivitet

Aftenposten er sterkt kritisk til at Israel kritiserer norske medier for deres dekning av midtøstenkonflikten. Men de har da et poeng når det gjelder NRK. Man kan se på BBC og CNN på dagtid og få presentert en reportasje fra Midtøsten. De forteller at i dag har palestinerne gjort et skadeverk, og israelerne har gjort et annet skadeverk. I Dagsrevyen om kvelden forteller så NRK om hvilke skadeverk israelerne har gjort. Hva palestinerne har gjort blir enten helt utelatt, eller nevnt i en bisetning. Derved kan NRK lett gi et helt feil inntrykk, uten å si et usant ord. Vår offisielle kringkastingsstasjon er et lysende eksempel på at man ikke snakker sant fordi om man ikke lyver.

NRK har en rekke slike triks for å fremstille fakta på sin egen måte. Her er noen flere eksempler: Når NRK fjernsynet presenterer Fremskrittspartiets politikere, filmer de fra en lav vinkel, dermed vil personen automatisk fremstå som arrogant. Dette brukes naturligvis også av Aftenpostens karikaturtegnere, som bare behøver å tegne Hagens nesebor for at vi skal vite hvem som karikeres, men i NRK brukes teknikken altså i nyhetsreportasjer. Et annet triks som benyttes i NRK radio er at når politikerne skal kommentere en sak, så lar de arbeiderpartirepresentanten snakke selv, mens reporteren gjengir hva den borgerlige politikeren har sagt; for lytteren gir det automatisk en styrkning av venstresidens argumentasjon, selv om begge parters meninger er representert. NRK praktiserer også å presentere nyheter de ikke liker kl 05:00 og 06:00, mens disse nyhetene er utelatt i sendingene 06:30 og 07:00 som mange flere mennesker hører på. Dermed kan de påstå at de har referert alle nyhetene, mens de i virkeligheten har prøvd å unngå at folk flest skal få rede på dem. Dette knepet brukes i sær når det gjelder forbrytelser i hovedstaden, hvor det ofte kun i de tidligste sendingene blir nevnt at gjerningsmannen er en innvandrer.

Aftenposten har til vanlig en langt mer balansert presentasjon enn NRK av det som skjer, både i Norge og i verden forøvrig. Jeg er imidlertid litt forbauset over at de på lederplass går så sterkt inn for å forsvare NRK som så åpenbart har en meget skjev presentasjon av nyhetene. Aftenposten bør være forsiktig med å forsvare media uansett. Det er faktisk ikke bra at journalistene lar reportasjene bli farget av sine personlige politiske meninger. Dette bør Aftenposten innse i sin (lett forargede) iver etter å forsvare media mot angrep, uansett om det er berettiget eller ikke.

Ytringsfriheten under angrep

Det er bare noen få uker siden angrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo i Paris. Da gikk alle rundt og sa «Je suis Charlie» (Jeg er Charlie); og allerede nå er de Politisk Korrekte, i Drammens Tidende representert ved Kjell Buene og Arbeiderpartipolitikeren Lin-Merete Carlsen, i full gang med å fordømme slik humor. På annen måte kan man ikke tolke deres innlegg, hvor de er opptatt av å hindre meninger som kan virke støtende. Bladet inneholder grov humor, karikaturer og fortellinger; de fleste vil vel si at dette er ganske platt og ikke særlig morsomt, men hvem er det som skal ha rett til å bestemme hva andre mennesker skal mene og si? Jeg for min del vil ha meg frabedt at disse to PK’erne tar moralbestemmelser på mine vegne. Min innstilling er klar: Man skal straffes for handlinger, ikke meninger.

Både Buene og Carlsen har mange og vektige grunner for hvorfor vi ikke skal benytte oss av ytringsfriheten, ikke i en eneste setning har de tenkt på hva slike innskrenkninger kan føre til. På Grønland i Oslo har vi allerede et moralpoliti, de passer på at sharia blir fulgt. Fjell i Drammen ligger foreløpig etter, men kvinnene der er raske til å ta på seg hijaben slik at de ikke skal støte mennenes moraloppfatning. La meg minne om at Behring Breivik gikk amok for å få publisert sine meninger, kanskje vi kunne unngått det blodbadet hvis han hadde fått komme til orde og blitt møtt med argumenter. Som kjent ble han sittende for seg selv og klekke ut en syk måte å fremføre sine ytringer på.
 

Verken Carlsen eller Buene ser det som noe problem at politikerne begrenser støtende uttalelser. Har de tenkt på at man da må legge ned Nytt på Nytt, her blir det harselert over det meste, og det er naturligvis sårende for dem det går ut over. Stand-up showet på Latter i Oslo har personangrep nesten hver eneste dag, det samme har vår lokale Stand-Up i Drammen. Hvis man skal følge Lin-Merete Carlsen og Kjell Buenes meninger og slutte med karikaturer, flaggbrenning, harselering og sjokkerende meninger, så er det bare en vei å gå: «Vi må tie stille og knytte nevene i bukselommene». Min far fortalte at det var slik de hadde det under nazistenes styre i 1940-1945. Jeg vil bekjempe den utviklingen og forsvare min rett til å ha meninger uansett hvor politisk ukorrekte de er.

Arbeiderpartipolitikeren bruker mye av innlegget sitt til å fortelle at ytringsfriheten allerede er innskrenket via lovverket. Naturligvis har vi lover mot ærekrenkelser og injurier; hvis man påstår at en mann er en svindler, så må man kunne bevise det; hvis det er løgn er det bare rett og rimelig at en blir straffet. Dette har imidlertid ingenting med ytringsfriheten å gjøre. Det jeg kjemper for, er min rett til å fortelle at Bibelen og Koreanen er eventyrbøker eller til å kunne si at Arbeiderpartiets partiprogram vil føre til dårligere forhold for folk flest. Jeg forstår at Carlsen ikke liker dette, men jeg har (foreløpig) rett til å mene og si det.
 

Jeg tror faktisk ikke at Arbeiderpartiets representant ønsker å forby Nytt på Nytt, hun har bare ikke forstått at det blir resultatet hvis de begrensninger hun ønsket i sin artikkel blir gjennomført.

Ytringsfrihet

Den senere tid har vår ytringsfrihet kommet under angrep; ikke bare fra muslimer, men også fra «våre egne» som sier: «Det er jo ikke nødvendig å provosere.» «Vi behøver ikke tegne Muhammed som hund eller Jesus som esel». Lite har disse menneskene forstått av hva ytringsfrihet egentlig innebærer. La meg illustrere dette med følgende historie. En amerikaner og en russer møtte hverandre, og amerikaneren sa: «Vi har ytringsfrihet, jeg kan stå midt i Washington og rope ut: President Obama er en drittsekk, og jeg kan brenne det amerikanske flagget i protest mot politikken som føres.» Russeren repliserte: «Vi har også ytringsfrihet, jeg kan stå midt i Moskva og rope ut: President Obama er en drittsekk, og jeg kan brenne det amerikanske flagget i protest mot politikken som føres.» Det er denne forskjellen alle disse politisk korrekte menneskene ikke har forstått. Ytringsfriheten består nettopp for å beskytte provoserende meninger, det er ingen kunst å godta meninger som ikke er farlige.


Her i den vestlige verden har vi tale- og trykkefrihet fordi ingen skal kunne kneble andres meninger; uansett hvor dumme, uappetittlige, foraktelige, uvitende eller unødvendige de er. Det er dette som signaliserer at vi har et fritt samfunn, og det er derfor vi må forsvare dette privilegiet.


Ytringsfriheten har vært en menneskerett og en forutsetning for vårt demokrati helt siden slutten av syttenhundre-tallet, og det er synd at enkelte mennesker er så opptatt av ikke å støte andre grupper at de har mistet synet for hvor viktig denne rettigheten er. Naturligvis kan ytringsfriheten skape problemer, være støtende og ødeleggende for forhold mellom mennesker. Denne rettigheten er imidlertid så viktig at vi må avfinne oss med disse problemene, vi kan ikke løse dem ved å begrense muligheten til å kritisere andre menneskers tro, meninger eller oppfatninger.


Man har også rettigheten til ikke å si noe, ikke å mene noe om en sak. Men dette er ikke noe problem; folk blir ikke drept fordi de ikke tar standpunkt, det er de som står på barrikadene og ytrer seg vi må verne om – selv om vi er aldri så uenige i det de står for. Friheten til å «stå på en kasse» og si sine meninger er i et demokrati et mål i seg selv. Det er en fare når fremtredende politikere og kulturpersoner står frem og mener at vi bør begrense oss når det gjelder hva vi sier og skriver fordi det kan støte andre mennesker. Det betyr nemlig også en begrensning av hva vi kan mene og dermed har vi lagt ytringsfriheten i hendene på ekstreme krefter som ønsker å sensurere det de ikke liker.

Innvandring og integrering

I etterkant av terrorhandlingene i København har det kommet en rekke innlegg fra politisk korrekte debattanter. De går stort sett ut på følgende: «Selvsagt er det fryktelig med terror, men ...»

Både Kjell Buene og Geir Egge viser slik forståelse for muslimers sinne over at deres religion blir latterliggjort. Vi må ikke provosere innvandrerne, er mantraet, vi må vise forståelse for deres kultur.

Kan en av disse herrer muligens svare meg på følgende enkle spørsmål: Hvorfor må vi tilpasse oss innvandrernes religion og holdninger? Hvorfor kan ikke de tilpasse seg vårt samfunn og våre lover?