Midtøsten og hat.

Israels angrep på Gaza blir sterkt kritisert i media. Israelerne har blitt bombardert med raketter i årevis, og nå har de tatt skritt for å få stoppet beskytningen av jødiske boplasser. Jeg forstår svært godt at enkelte grupper er frustrert; for et par generasjoner siden var det mye lettere å avlive jøder uten at man utsatte seg selv for fare. Men nå har altså disse utskjelte jødene fått seg sitt eget land, og der forsvarer de seg mot selvmordsbombere og rakettangrep.

La oss tenke oss at vi hadde levd under tilsvarende forhold; flere ganger om dagen kom det raketter fra Sverige som eksploderte over Østlandsområdet, og månedlig eksploderte en bombe inne i en tilfeldig kino, på en kafé eller på en bussholdeplass fordi en svensk selvmordsbomber hatet nordmenn. Ville vi godta dette? Ville vi virkelig la disse menneskene fortsette å drepe oss i årevis uten å prøve å stoppe virksomheten? Det er faktisk det Israel nå prøver å gjøre, de vil hindre raketter og bomber fra å drepe jøder. I media ivrer mange for forhandlinger mellom partene. Det har foregått uten resultat i mange år. Hamas har sagt klart ifra at de ikke vil gi seg før de har utryddet alle jøder i Israel. Hva vil forhandlinger gi som resultat? Kan vi godta at Hamas bare dreper halvparten? En tredjedel? Israel kritiseres også fordi sivile palestinere mister livet. Vær klar over at Hamas sender raketter fra private hjem og offentlige institusjoner – det er umulig å stoppe terroristene uten sivile tap.

Tenk også på at palestinerne selv har valgt en terroristorganisasjon som ledere (i parlamentet) og nå skjuler disse i sine egne hus. De palestinske terroristene har i lang tid sendt barn ut i ildlinjen slik at de skulle bli drept, og dermed fremme sin markedsføring i den vestlige verden. Hvis palestinerne sluttet å sende raketter og selvmordsbombere mot Israel, så ville det bli fred i Midtøsten umiddelbart. Men Hamas vil ikke ha fred, de vil drepe jøder, og med seg har de nyttige idioter i vestlig massemedia.