Forbrytelse og straff

Resultatet av de siste års kriminalpolitikk er at 80 % av dem som har gjennomført fengselsstraff fortsetter sin forbryterkarriere forteller kriminolog Ingunn M. Grude Dignes. Jeg setter pris på at Dignes på denne måten bekrefter min mistanke om at det ikke hjelper å gi stadig kortere straffer til kriminelle. Kriminologen viser en sterk omsorg for forbryteren, men i hele det lange innlegget er det ikke et eneste ord med omtanke for offeret. En sterk gjenganger i debattspalter er at folk som har vært utsatt for ran, innbrudd, voldtekt osv osv. ønsker at gjerningsmannen blir sittende inne lengst mulig, slik at han i hvert fall ikke begår nye forbrytelser i den tiden. Dignes innrømmer jo selv at straks den innsatte igjen kommer ut på gata, så fortsetter han sin virksomhet. Dette skjer selv om vi har en armada av sosionomer og kriminologer til å hjelpe dem.

Kriminolog Dignes er sterkt interessert i å hjelpe forbryteren til å bli et bedre menneske, slik at han ikke lenger begår slike handlinger. Det er et fromt ønske som vi faktisk alle er enige i. Men siden dette ikke skjer, så er ikke løsningen bare å slippe farlige personer ut på gata slik at de kan herje som de vil. Man må først forbedre dem slik at man er noenlunde sikker på at de kan oppføre seg ordentlig før man kan diskutere kortere fengselsopphold. Når antall forbrytelser øker, oppklaringsprosenten går ned og utenlandske kriminelle ser på norsk fengselsopphold som en godt betalt ferie, så burde til og med kriminologer innse at utviklingen har gått feil vei.