Morsmålsundervisning

Unni Helland setter i et debattinnlegg likhetstegn mellom morsmålsundervisning og undervisning i engelsk og tysk. Jeg har vanskelig for å tro at en lærer er uvitende om bakgrunnen for morsmålsundervisningen, så Helland har nok her hatt et behov for å kamuflere de faktiske forhold. Dette systemet ble i sin tid fremmet av amerikanske forskere (med føttene solid plantet i løse luften), som fant ut at barn ville bli flinkere i engelsk hvis de først perfeksjonerte seg i foreldrenes språk. Disse forskerne, godt støttet av venstrevridde lærere, har introdusert systemet i skoler over hele verden; uten at noen har fått det til å fungere i praksis. Her hjemme er det spesielt SV som har kjempet for systemet – og morsmålsundervisningen har for så vidt lidd samme skjebne som kommunismen; en fin teori som ikke fungerer i praksis.

Men vi behøver ikke gå lengre enn til Oslo. Der har de brukt mer enn to milliarder kroner på morsmålundervisning – og det har vært en fullstendig fiasko. De siste årene er det publisert en rekke forskningsrapporter som viser at barna etter denne undervisningen er blitt dårligere i språk, både i norsk og i det såkalte morsmålet (de blir usikre i begge). Det er også påvist at elever som tidligere var gode i norsk, etter en omgang med morsmålsundervisning ble vesentlig dårligere til å uttrykke seg på norsk, både skriftlig og muntlig. All erfaring viser at hvis man skal lære seg norsk; så må man få undervisning i norsk, ikke i urdu, panjabi eller tyrkisk.