Den senere tid har vår ytringsfrihet kommet under angrep; ikke bare fra muslimer, men også fra «våre egne» som sier: «Det er jo ikke nødvendig å provosere.» «Vi behøver ikke tegne Muhammed som hund eller Jesus som esel». Lite har disse menneskene forstått av hva ytringsfrihet egentlig innebærer. La meg illustrere dette med følgende historie. En amerikaner og en russer møtte hverandre, og amerikaneren sa: «Vi har ytringsfrihet, jeg kan stå midt i Washington og rope ut: President Obama er en drittsekk, og jeg kan brenne det amerikanske flagget i protest mot politikken som føres.» Russeren repliserte: «Vi har også ytringsfrihet, jeg kan stå midt i Moskva og rope ut: President Obama er en drittsekk, og jeg kan brenne det amerikanske flagget i protest mot politikken som føres.» Det er denne forskjellen alle disse politisk korrekte menneskene ikke har forstått. Ytringsfriheten består nettopp for å beskytte provoserende meninger, det er ingen kunst å godta meninger som ikke er farlige.
Her i den vestlige verden har vi tale- og trykkefrihet fordi ingen skal kunne kneble andres meninger; uansett hvor dumme, uappetittlige, foraktelige, uvitende eller unødvendige de er. Det er dette som signaliserer at vi har et fritt samfunn, og det er derfor vi må forsvare dette privilegiet.
Ytringsfriheten har vært en menneskerett og en forutsetning for vårt demokrati helt siden slutten av syttenhundre-tallet, og det er synd at enkelte mennesker er så opptatt av ikke å støte andre grupper at de har mistet synet for hvor viktig denne rettigheten er. Naturligvis kan ytringsfriheten skape problemer, være støtende og ødeleggende for forhold mellom mennesker. Denne rettigheten er imidlertid så viktig at vi må avfinne oss med disse problemene, vi kan ikke løse dem ved å begrense muligheten til å kritisere andre menneskers tro, meninger eller oppfatninger.
Man har også rettigheten til ikke å si noe, ikke å mene noe om en sak. Men dette er ikke noe problem; folk blir ikke drept fordi de ikke tar standpunkt, det er de som står på barrikadene og ytrer seg vi må verne om – selv om vi er aldri så uenige i det de står for. Friheten til å «stå på en kasse» og si sine meninger er i et demokrati et mål i seg selv. Det er en fare når fremtredende politikere og kulturpersoner står frem og mener at vi bør begrense oss når det gjelder hva vi sier og skriver fordi det kan støte andre mennesker. Det betyr nemlig også en begrensning av hva vi kan mene og dermed har vi lagt ytringsfriheten i hendene på ekstreme krefter som ønsker å sensurere det de ikke liker.
Her i den vestlige verden har vi tale- og trykkefrihet fordi ingen skal kunne kneble andres meninger; uansett hvor dumme, uappetittlige, foraktelige, uvitende eller unødvendige de er. Det er dette som signaliserer at vi har et fritt samfunn, og det er derfor vi må forsvare dette privilegiet.
Ytringsfriheten har vært en menneskerett og en forutsetning for vårt demokrati helt siden slutten av syttenhundre-tallet, og det er synd at enkelte mennesker er så opptatt av ikke å støte andre grupper at de har mistet synet for hvor viktig denne rettigheten er. Naturligvis kan ytringsfriheten skape problemer, være støtende og ødeleggende for forhold mellom mennesker. Denne rettigheten er imidlertid så viktig at vi må avfinne oss med disse problemene, vi kan ikke løse dem ved å begrense muligheten til å kritisere andre menneskers tro, meninger eller oppfatninger.
Man har også rettigheten til ikke å si noe, ikke å mene noe om en sak. Men dette er ikke noe problem; folk blir ikke drept fordi de ikke tar standpunkt, det er de som står på barrikadene og ytrer seg vi må verne om – selv om vi er aldri så uenige i det de står for. Friheten til å «stå på en kasse» og si sine meninger er i et demokrati et mål i seg selv. Det er en fare når fremtredende politikere og kulturpersoner står frem og mener at vi bør begrense oss når det gjelder hva vi sier og skriver fordi det kan støte andre mennesker. Det betyr nemlig også en begrensning av hva vi kan mene og dermed har vi lagt ytringsfriheten i hendene på ekstreme krefter som ønsker å sensurere det de ikke liker.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar