Spredt bosetning

Noen mennesker ser ut til å vite bedre enn folk flest hvordan Norge bør være. Disse menneskene kalles politikere og lager lover som bestemmer hvordan andre mennesker skal oppføre seg og hvordan de skal leve. Politikerne ønsker å redusere bilbruken og at folk skal handle i byene, da får de 280 millioner kroner fra Samferdselsdepartementet. Vanskeligheten er at de samme politikerne i sin uendelige visdom har vedtatt at vi skal ha spredt bosetning her i landet. For å kombinere disse målsetningene har politikerne funnet ut at vi skal reise kollektivt. Kollektivtrafikk er PK (politisk korrekt), især jernbane; NSB er stor, byråkratisk og sluker milliarder i subsidier med sin inneffektive drift, og er derfor enhver byråkrats våte drøm. Timeekspressen, Flytoget og andre aktører som jobber effektivt og konkurranseutsatt er ikke like PK og får derfor redusert sine inntektsmuligheter ved at det settes begrensninger på hvor de kan ta opp passasjerer. Noe i likhet med bønder som satser på svinedrift; de får ikke lov til å ha store effektive enheter, men må begrense antall griser til et nøysomt og ulønnsomt antall.

Hvordan skal man kunne opprettholde spredt bosetning uten å bruke bil? Før i tiden, før Norge ble et rikt land, gikk det jernbanelinjer oppover i Lierdalen. Her på Sjåstad var det en stasjon, den er nå nedlagt og det eneste minnet om jernbanen er restaurantvognene som er plassert i det som benevnes Sentrum (antagelig navngitt av en person med en god porsjon humor). Hver gang man kjører forbi på vei til CC, Buskerud Storsenter eller Liertoppen, så minnes man det gode, gamle slagord fra NSB: ”Det står alltid et tog.” Et avgjørende moment for å bli politiker ser ut til å være at man mener at ens moralbegreper er mye bedre enn andre menneskers, og at man derfor er programforpliktet til å ta verdivalg på innbyggernes vegne. Jeg funderer imidlertid av og til på om politikerne egentlig forstår konsekvensen av sine lover og vedtak. Eller må vi hardt skattede innbyggere av Norge bare si som Jesus på korset, forlat dem for de vet ikke hva de gjør.

Uten bil vil det ikke bli noen spredt bosetting her i Norge. Ønsker ordfører at hele Liers befolkning skal bo i Lierbyen eller Sylling? Det er det som kommer til å skje hvis vi ikke kan bruke bil. Jernbanen til Sylling ble nedlagt for mer enn sytti år siden. 280 millioner er naturligvis en fantastisk gulrot som får lokale politikere til å danse som Samferdselsdepartementet dirigerer. Men kanskje de skal stille seg selv følgende spørsmål: ”Er det en ønsket utvikling at bygda avfolkes, eller bare skjer det fordi man ikke ser konsekvensene av egne vedtak?”