Norske skoler – og fremtiden?

Torgeir Micaelsen fra Ap liker ikke at jeg forteller om hvor mange skoler som er lagt ned under den rødgrønne regjeringens styretid; og sier derfor at jeg tar feil. Jeg ville vært mer imponert hvis han i en eneste liten setning i hele innlegget sitt påpekte hva jeg har skrevet som er feil. I stedet kommer han med den vanlige politikersvadaen om alle milliardene som kommunene har fått. Når Micaelsen etter hvert får litt mer erfaring, vil han forhåpentligvis oppdage at man kan ikke løse ethvert problem bare med å kaste penger på det; hvis man ikke gjør noe med selve systemet vil det ofte bare føre til mer byråkrati og ikke til bedre løsninger. Antagelig har Arbeiderpartiets representant blandet sammen to begreper; det at han ikke liker det jeg skriver, betyr ikke nødvendigvis at jeg tar feil. Det betyr rett og slett at vi har forskjellig mening om hvordan samfunnet bør utvikle seg.

I mangel på argumentasjon, trekker Micaelsen frem sin største trussel, kommersialisering. Det høres jo uhyggelig ut, tenk om skolene blir kommersielle – huff, huff. Da får vi kanskje samme forhold som vi nå har i dagligvarebransjen, flere aktører som konkurrerer om å levere de beste og rimeligste produktene, samtidig som de satser på god service for kundene. Det ble opprettet mange private skoler før de rødgrønne tok over, og som nå er suksesshistorier; tilfredse foreldre, motiverte lærere, og elever som uteksamineres med langt bedre resultater enn det som oppnås i den såkalte enhetsskolen. Se for eksempel på Venabygd; Ringebu kommune var i samme situasjon som Svelvik, og de mistet sin lokale skole. Da tok foreldrene over og startet montessoriskole, den er nå vellykket, livskraftig og – for å berolige Micaelsen – ikke kommersiell i det hele tatt. Men det er naturligvis en skuffelse for Arbeiderpartiet at elevene beviselig har fått en mye bedre skole enn de noensinne fikk av kommunen. En slik skole kunne også blitt løsningen i Svelvik hvis vi hadde hatt en borgerlig regjering av Høyre og Fremskrittspartiet. Vel, det er bare tre år igjen til valget, da blir det en ny mulighet for skolene på Berger og Tangen. Den eneste faren er naturligvis at Torgeir Micaelsen og hans kumpaner vil skjelle foreldrene ut for å være kommersielle, men det kan de sikkert heve seg over.