Sosiale antenner

Kjell Buene har funnet ut at jeg mangler sosiale antenner; tja, det er jo ikke akkurat noen nyhet; vi ingeniører er kjent for å være mer teknologiske enn sosiale. Til gjengjeld er vi kjent for å være resultatorienterte, rett på sak og med et iboende ønske om å finne realitetene i stedet for å dikte om til det “sosialt aksepterte”, også kalt “politisk korrekte”. 

La meg svare på et par av hans spørsmål; nei, jeg har ikke fått med meg at homoseksualitet er medfødt – derimot har jeg oppfattet at den påstanden er temmelig omstridt. Jeg ser naturligvis at det er populært for tiden, og det er sikkert festlig for dem som liker å vise seg frem i opptog og på festivaler. Når det gjelder kroppslige handikap, så vil jeg sitere min svigermor, aldri brukte hun sin svake fysiske styrke som unnskyldning. Hun gjorde det hun maktet, og hun ville ha seg frabedt å bli puttet i en bås av sosialt bedrevitere. Min svigermor hadde hatt polio i ungdommen og var sterkt handikappet. Hun startet som vanfør, deretter ble hun ufør, en tid var hun invalid, senere ble det funksjonshemmet, deretter bevegelseshemmet og det siste påfunnet fra bedrevitende sosionomer er at hun var forflytningshemmet. ”Maken til tull”, sa min svigermor, ”Jeg er krøpling, og uansett hva disse byråkratene døper det om til, så endrer ikke det på de faktiske forhold at jeg bare har halvparten av den muskelstyrken andre kvinner har.”

Buene vil vite hvor på skalaen over verdifulle mennesker jeg er plassert. Det har jeg ingen anelse om, og det er meg knekkende likegyldig. Jeg er vel fornøyd med å ha et godt liv, og så kan andre leve som de ønsker; kardemommeloven burde være folks primære rettesnor. For meg kan Kjell Buene og Unni Helland sitte der med sin politiske korrekthet og leve i sin oppdiktede verden hvor alle er forståelsesfulle mot hverandre og lar være å se virkeligheten i øynene. Det minner meg for så vidt om hvordan min labrador oppførte seg når han møtte noe han ikke ønsket å forholde seg til. Han snudde hodet bort og lot som om problemet ikke eksisterte. Vi ingeniører har nok en noe mer direkte tilnærmingsmåte enn Kjell Buene, vi prøver å finne årsaken og deretter løse oppgaven – i stedet for å bruke politikermetoden med å døpe om for å finne mer sosialt aksepterbare begrep. Et godt eksempel har vi fra Danmark hvor de begynte å få et fremmedarbeiderproblem; politikerne døpte det om til gjestearbeidere, og dermed var fremmedarbeiderproblemet forsvunnet. Nå hadde de naturligvis fått et gjestearbeiderproblem, men det var så nytt at det hastet ikke å gjøre noe med det.

Kjell Buene mener at jeg ikke burde ha skrevet artikkelen om hvordan det er å være ikke-sosialist. Jeg forstår at han ikke liker at noen rusker opp i illusjonene, men jeg vil benytte denne anledningen til å takke for alle de tilbakemeldingene jeg har fått på nettopp dette innlegget. Jeg har skrevet mye i Drammens Tidende, men aldri har det kommet så mange positive hilsener tilbake; de siste dagene har det strømmet på av SMS’er, e-poster og telefoner fra folk som takker meg fordi jeg tok opp denne saken. Det er tydeligvis mange mennesker som føler seg kneblet i det sosialdemokratiske samfunnet vi lever i. Folk mener at jeg tør å si det de tenker, men som de ikke kan ta opp fordi man da blir sett på som sosialt uakseptable.