Valgløfter

Når Stoltenberg med brask og bram sto frem i alle media, avbildet i et tomt basseng og lovet ”Vi skal fylle de kommunale svømmebassengene”; ærlig og oppriktig, kan man si at løftet er oppfylt? Tilsvarende med de andre løftene; Stoltenbergs finansminister sa før valget at fattigdommen kunne utryddes med et pennestrøk – men hun bruker kanskje PC og har ikke tilgang til en penn? Departementene har jo funnet ut at det mest effektive for fattigdomsstatistikken er å omdefinere definisjonen på fattigdom. Jeg forstår godt at Ap-folk ikke liker å bli minnet om at Arbeiderpartiets løftebruddspolitikk har lange tradisjoner (fra Gro Harlem Brundtlands tid). Det er ikke usakelig å påpeke at enten dere kaller det garantier, løfter eller erklæringer, så er det glemt når dere kommer til makten, for så å bli tatt frem igjen ved neste valg.

Det er synd at sosialistene tror man kan løse ethvert problem ved å heve skatter, avgifter og pøse enda flere penger inn i offentlig forbruk. Da vil dessverre samfunnet til slutt skjære seg; slik det skjedde i Sovjetunionen. Hvis vi virkelig hadde fått bedre samfunnstjenester med vår høye beskatning, er det knapt noen som vil protestere, men det er jo ikke slik i Norge! Veiene blir finansiert med bompenger, vi har sykehuskøer som er ukjente i andre siviliserte land, læring i skolene er dårligst i Europa, og ukentlig er det hjerteskjærende reportasjer om hvor dårlig vi tar oss av de eldre i samfunnet og hvor vanskelig det er å få plass på alders- og sykehjem. Det vi har klart å få til med verdens høyeste skatte- og avgiftsnivå, er å bygge opp et enormt, ineffektivt og byråkratisk offentlig apparat.

De rødgrønne er bekymret over forskjellene i samfunnet. Men deres politikk skaper større forskjeller fordi kampen mot private sykehus har ført til at man ha mye penger for å kjøpe seg privat hjelp, mens vanlige mennesker blir stående i offentlige køer. La meg også minne om Trygve Hegnar som hilste de rekordhøye bil- og bensinavgiftene velkommen – fordi det da bare var rike som hadde råd til å kjøre bil og dermed forsvant bilkøene. Dette enorme byråkratiet (som langt overstiger hva andre land klarer seg med), er i stor grad til skade for landet ved å hindre nytenking, holde mange mennesker borte fra produktiv virksomhet og forbruke en stor del av felles ressurser som ellers kunne bli brukt til å bygge opp nettopp skoler, veier og sykehus. Det er en myte at Arbeiderpartiets skattesystem rammer de rike. Flere og flere vanlige mennesker rammes av toppskatten, mens systemet er blitt så komplisert at bare de som har penger til å engasjere profesjonelle skatteadvokater slipper unna.