Sosiallberal

Nina E. Johnsen hadde et innlegg med tittelen ”Jeg, en sosial-liberaler”; jeg ble spent og satte meg godt til rette for å lese hennes mening om hva som var fint med sosialliberalismen. Men jeg ble skuffet; i stedet for å fortelle om hvorfor hun trivdes med å være sosialliberal, så brukte hun det eldgamle debattknepet å tillegge meg en rekke meninger som jeg ikke har, for deretter å fortelle hvor gale de er. Det er synd at en representant for Venstre ikke kan formulere hva hun står for, men det viser kanskje bare hva slags frustrasjoner venstrefolk sliter med. Siden Johnsen ikke vil fortelle meg hva sosialliberalisme er, så slo jeg det opp på Wikipedia. Der står det at sosialliberalisme er en retning innen liberalismen som er åpen for kapitalismen. Nå som Sponheim har begynt å godsnakke med Stoltenberg, så må Venstre gå i spann med SV; da er jeg redd for at frustrasjonene ikke blir mindre.

Nina E. Johnsen konkluderer på egen hånd at jeg er intolerant, og på en snirklete måte får hun det til at jeg mener folk som har andre meninger er hyklere. Det er synd at hun må ty til slike triks for å komme med motargumenter. Jeg er glad for å bo i et land hvor både du, jeg og andre kan mene og si hva vi vil. Det har tydeligvis gått Nina E. Johnsen hus forbi, men det er faktisk i sosialistiske land man fengsler og torturerer mennesker som har avvikende holdninger. Som ikke-sosialist synes jeg man skal kunne tolerere alle slags meninger, uansett hvor rabiate de er. Man skal straffe avvikende handlinger, ikke meninger; de skal møtes med argumentasjon.