Demokratisk sosialist?

Demokratisk sosialisme høres for meg ut som et oksymoron, det vil si et begrep som er selvmotsigende i seg selv; på samme måten som dansk fjellsmør, tordnende taushet, eller som det het i politisk retorikk fra det ytre venstre ”proletariatets demokratiske diktatur”. Jeg trodde faktisk slike uttrykk var gått ut på dato. Men siden Vegard Eliassen Stillerud i Drammen AUF hadde et innlegg hvor han, ved siden av å angripe meg, fortalte at han var demokratisk sosialist, regnet jeg med at han ville forklare fenomenet. Nå har jeg lest det flere ganger, og jeg finner bare en eneste setning om hvordan det er å være demokratisk sosialist og den er: ”Jeg kan tillate meg å tro på at vi, alle mennesker sammen, kan bygge en ny og bedre verden”. Jo, det er en fin floskel som vi alle kan være enige om; alle partier – uansett retning – vil nok underskrive på den.

I tillegg til å beklage seg over at jeg har de meningene jeg har, skriver Stillerud at sosialister slettes ikke prøver å skjule sin egen fiasko; hadde jeg ikke visst hvor alvorlig de tar seg selv, ville jeg trodd at det var humoristisk ment. Betyr det at du nå innrømmer at det var feil av AP og SV å sende millioner av kroner til Mugabe slik at han kunne bygge opp Zimbabwe som en sosialistisk stat? Resten av venstresiden prøver frenetisk å unngå noen som helst debatt om sin støtte til Slobodan Milošević, Castro, Nord-Korea og Albania. Alle disse regimene ble hyllet av norsk venstreside på åtti- og nittitallet.

Stillerud forteller at venstresiden prøver å finne årsaken til at noen innvandrergrupper er overrepresentert på kriminalstatistikken og at enkelte barn gjør det dårligere enn andre på skolen. Hadde det bare vært slik, så skulle dere fått min inderligste støtte; dessverre gjør verken AP eller SV dette, de prøver å kamuflere og bortforklare forholdene og avfeier enhver debatt med at alle som har andre løsninger er rasister eller reaksjonære. Vegard Eliassen Stillerud liker ikke mine meninger, og i stedet for å komme med sine egne og forklare hvorfor de er bedre, tyr han til utskjelling. Han beskylder meg for å lyve, fantasere og klage over levevilkårene i Norge. Tja, det er jo en enkel og lettvint metode for en som ikke har argumenter. Hvor har han det for eksempel fra at jeg mener at ”vi har det fælt i Norge”? Det er ikke nevnt med et ord i min artikkel – fordi det er feil. Vi har det veldig godt i Norge, her sperrer vi ikke inne folk som tenker annerledes eller ikke har de rette politiske meningene – slik de gjør i samtlige sosialistiske land jeg kjenner til.

Forøvrig er det flere som har kontaktet meg og spurt om hvor de finner det originale innlegget ”Jeg, en ikke-sosialist”; det finnes blant annet på http://vigdisogverden.blogspot.com/2008/08/jeg-er-ikke-sosialistisk.html