Omstridte kvinner i regjeringen - kvinnekvotering - kjønnskvotering

Aftenposten spanderte to helsider for å analysere forskjellen mellom de sittende menn og kvinner i regjeringen. Konklusjonen er klar, flere av kvinnene er svake og mangler den nødvendige autoritet som de trenger i et tøft yrke.

Filmen Pax har vist at kjønnskvotering har like store skadevirkninger i kulturlivet, som den har i arbeidslivet. Metoden som skal gi et av kjønnene en ekstra fordel fordi man ønsker jevnere fordeling mellom menn og kvinner feiler på område etter område. Norske politikere er svært ivrige på kjønnskvotering, det førte til at EFTA-domstolen i sin tid dømte Norge for kjønnsdiskriminering. ”Prinsipielt må det være en sjanse for at den best kvalifiserte kandidaten får stillingen”, står det i dommen. Man kan også bruke andre former for kvotering, for eksempel funksjonsevne, seksuell orientering, etnisitet, religion eller geografisk tilhørighet. Det siste er spesielt viktig for de politiske partiers valgkomiteer. Når politikere tyr til kvotering innrømmer de at de ikke har kontroll over situasjonen. Men kvotering er et tvilsomt virkemiddel, enten målet er å kamuflere eller å fjerne naturgitte forskjeller mellom ulike grupper. Til tross for dokumenterte skadevirkninger i mange andre land, og til tross for fravær av positive erfaringer, er kvotering et vanlig verktøy for norske politikere. Politihøgskolen har for eksempel tatt inn 28 av 32 minoritetsstudenter på grunnlag av ”særskilte vilkår med henvisning til behovet for mangfold”. Det betyr at nærmere 90 % av minoritetsstudentene ikke ville ha kommet inn på dette studiet dersom de hadde konkurrert på like vilkår med norske søkere. Det er verdt å merke seg at minst fire av søkerne har fått dispensasjon fra minstekravet når det gjelder norskkunnskaper. ”Når PHS velger å gi dispensasjoner fra opptakskravene også i år, vil de fortsette å bidra til en stigmatisering av politi med minoritetsbakgrunn”, sier Navjot Kaur Sandhu, minoritetsombud for politiet i Oslo.

Problemene

Kvotering har vært forsøkt i mange land gjennom flere tiår, og erfaringene er stort sett negative. Ulike kvoteringssystemene har vært brukt i India, Sverige, Italia, Kina, USA og Norge. Erfaringene er skremmende. De positive effektene av kvotering er fraværende eller i beste fall marginale, mens de negative effektene har vært betydelige i alle undersøkte land. Afroamerikanere som faktisk har gjort karriere uten kunstig hjelp opplever at de ikke får den anerkjennelse de fortjener fordi de blir avskrevet som innkvoterte som egentlig ikke har gjort seg fortjent til den stillingen de har. Skadevirkningene er størst for den gruppen kvoteringsregimet var ment å skulle hjelpe, nemlig svarte eller kvinner. I Norge viser en undersøkelse at de fleste ASA-styremedlemmer ikke har merket særlig forandring etter at kvoteringsbestemmelsen i allmennaksjeloven ble innført: Ni av ti kvinner svarer at kvoteringsbestemmelsen ikke har ført til nevneverdig endring eller forbedring. De fleste med negative reaksjoner synes at de nye styremedlemmene mangler viktig kompetanse og innsikt. USA har ikke kvotering av ledere, men de har et langt større antall kvinner i ledende stillinger enn Norge.

Styreverv

Kvinner har bare én ting felles, og det er at de er kvinner. Det er ulike behov som styrer kvinners adferd. De kan være studenter, småbarnsmødre eller på toppen av en yrkeskarriere. Feminister velger feil strategi når de behandler kvinner som én gruppe. Man må i stedet fokusere på individets rettigheter uavhengig av kjønn – alle er likeverdige.

I 2010 burde vi ha kommet dit hen at vi behandler mennesker som mennesker og vurderer dem etter kvalifikasjoner i stedet for å dele opp arbeidsmarkedet etter kjønn. Når politikerne vil kvotere inn kvinner, viser det at de har liten tro på dagens kvinner, siden de ikke forstår at kvinnene kan komme frem på egen hånd og ikke trenger særfordeler. Det er ingen som er så forbannet på kvoteringsreglene som unge jenter. De har pågangsmot, ambisjoner og arbeidslyst, og vil ikke bli ansatt fordi de er kvinner, men fordi de er best kvalifisert. Stadig flere kvinner trer inn i det som tidligere var typiske mannsyrker, og de gjør det fordi de er kompetente; ikke fordi noen har vedtatt at de skal gjøre det. Men så lenge kvoteringsordningene finnes, så vil man alltid møte argumentet om at man er kvotert inn. Kvotering er i seg selv diskriminering, både av dyktige kvinner som må ha kunstig hjelp, og av dyktige menn, som blir fortrengt fordi kjønn blir gjort til det viktigste. NTB meddeler forøvrig at ”Selskaper som ikke er underlagt kvoteringsloven, har flere kvinnelige toppledere enn selskaper som er underlagt loven”. Leder Marit Hoel i Center for Corporate Diversity har gjennomført undersøkelsen. Hun sier til Aftenposten at hun ble ”veldig overrasket” da hun summerte tallene. Hun er antagelig kvotert til sin stilling, for meg var det ingen overraskelse. Kjønnskvotering er skadelig, både for samfunnet og for den enkelte – som blir plassert i en posisjon som vedkommende ikke har kvalifikasjoner for. Styreverv er en jobb som krever visse kvalifikasjoner, i likhet med en hvilken som helst annen jobb. Folk bør få stillingen på grunn av sin dyktighet til å utføre arbeidet, ikke på grunn av kjønn, hudfarge eller religion. Det er like meningsløst å kvotere inn styrerepresentanter som det er å kvotere inn fiskere, rørleggere eller kirurger.

Politikere

Karita Bekkemellem mistet i sin tid jobben som minister. Hun hadde hele sitt politiske liv gått sterkt inn for kvotering, og ble selv kvotert inn fordi hun var kvinne, og ikke fordi hun var dyktig. Så mistet hun posisjonen til en som var enda mer politisk korrekt enn det hun var. Bekkemellem hadde bare ett kriterium for å få jobben; hun var kvinne. Ramin-Osmundsen var både kvinne, innvandrer og farget; det vil si at hun hadde hele tre kriterier for å bli minister. Vi så jo deretter hvordan det gikk med Osmundsen som ble kvotert inn til en stilling som hun ikke hadde kvalifikasjoner for. Helga Pedersen forteller at i Aps stortingsgruppe kvoteres kvinner – mens kvinnene i FrP og Høyre har fått sine verv på grunn av sin dyktighet. Det er muligens en av grunnene til at Arbeiderpartiet gjør det så dårlig, mens høyresiden nå har flertall alene; noe som Arbeiderpartiet ikke har hatt på flere generasjoner. Arbeiderpartiets nyere historie er full av kvinner ble kvotert inn og deretter floppet; som Sylvia Brustad, Saera Khan, Fatma Jynge, Guri Ingebrigtsen ...

Når jeg ser hvordan Liv Signe Navarsete prøvde å bortforklare Senterpartiets pengejuks med at hun ikke husket, ikke fortalte eller ikke visste, så forstår jeg at også hun ble kvotert inn i stillingen. I jobben med å styre Norge har vi behov for mennesker som har fått stillingene fordi de er de beste man overhodet kan finne – og ikke fordi de er kvotert inn på grunn av at de har et bestemt kjønn, rase eller kommer fra en spesiell landsdel. Tenk selv, hvis du blir syk og trenger en kirurg. Vil du virkelig ha en lege som har fått jobben fordi han tilhørte en minoritetsgruppe og er kvotert inn, eller ville du ha en som er en dyktig kirurg?

Politisk korrekthet

Kvotering på grunn av kjønn, religion eller annen minioritetsbegrunnelse er og blir en nedvurdering av mennesker. Kvinner som ønsker å kvoteres inn er tafatte og eier ikke tiltak. Kvinner som ønsker å gjøre en innsats vil ikke ha kvotering. Som kvinne ønsker jeg ikke å bli stakkarsliggjort ved å bli kvotert inn til en posisjon.