Et lite
innlegg i DT som kommenterte bruken av hijab i barnetoget har hisset opp Unni
Helland til de grader at hun bruker en hel side på å fortelle oss hvor lite
tolerante vi er som ikke kan godta det fargerike fellesskapet. Jeg har ikke
sjekket med bunadspolitiet, men tviler på at slike hodeplagg er helt korrekt –
selv om Helland forteller oss at bunad egentlig kommer fra sydlige trakter. Hun
presterer å skrive at barna selv velger å innhylle seg i disse fremste
symbolene på kvinneundertrykking. Da er det vel også barna selv som velger å
utstyre seg med Ku Klux Klans hetter? Et raskt søk på Internett finner bilder
av barn fra krybbestadiet og oppover som er påkledd slike upraktiske klesplagg.
Enten det er hetter, hijab, burka eller niqab så er det dessverre slik at det
er en mann som har bestemt påkledningen. Det er pent, men noe naivt, av Helland
å tro at våre nye landsmenn bare har positive skikker. Når hun i samme innlegg
hyller både hijab og fritt valg av påkledning, så er jeg redd for at hun ikke helt
har bakkekontakt. Besøk en vanlig norsk skole eller barnehage og se på at barna
leker og løper; etter de andre kommer det snublende noen burkainnhyllede
jentunger som ikke klarer å følge med fordi klesdrakten er viktigere for
familien enn barnets naturlige utfoldelse. Når man tror at disse barna selv
velger slike plagg, så har jeg egentlig lyst til å bruke enda sterkere uttrykk
enn naivitet.
fredag 17. mai 2013
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentar:
Hei Vigdis, godt sagt.
Det var riktige ord til rett tid.
Legg inn en kommentar