Dyre matvarer i Norge

Fra tid til annen kommer argumentet at vi har lave matvarepriser her i Norge når vi ser dem i forhold til lønnsnivået. Fordi vi tjener godt, skal vi betale høyere priser enn i andre land. Dette er en meningsløs problemstilling. La oss ta et brød som koster femten kroner; Kjell Inge Røkke tjener svært godt, skal han derfor betale tjuefem kroner for det samme brødet, mens jeg som tjener under gjennomsnittet får kjøpt det for ti? Dette viser hvor oppkonstruert argumentasjonen er når de rødgrønne ønsker å flytte oppmerksomheten bort fra de norske tollmurene. Det er forøvrig ikke bare prisene som er begredelige her i landet, både vareutvalget og kvaliteten ligger langt etter hva man får i en butikk på kontinentet. En vanlig matvarebutikk i Polen eller Litauen har et mye større utvalg av produkter enn det man får i Norge, og bortsett fra jordbær og bringebær, så er kvaliteten bedre, og poteter, frukt og grønnsaker har mindre skader. La nå venstresiden komme med argumentet at fordi vi har så høye lønninger her i landet, så skal vi ha færre varer å velge mellom og kvaliteten skal være dårligere enn i fattige land – hvorfor det? Det er også interessant at prisen på norsk fisk er lavere i Japan enn i Norge, og flyfrakten gjør at de får ferskere laks og ørret enn det vi får i butikken. Japan er ikke noe lavkostland, så hvor blir det av argumentet om kjøpekraft i denne sammenhengen?