Norske skoler – og fremtiden?

Torgeir Micaelsen fra Ap liker ikke at jeg forteller om hvor mange skoler som er lagt ned under den rødgrønne regjeringens styretid; og sier derfor at jeg tar feil. Jeg ville vært mer imponert hvis han i en eneste liten setning i hele innlegget sitt påpekte hva jeg har skrevet som er feil. I stedet kommer han med den vanlige politikersvadaen om alle milliardene som kommunene har fått. Når Micaelsen etter hvert får litt mer erfaring, vil han forhåpentligvis oppdage at man kan ikke løse ethvert problem bare med å kaste penger på det; hvis man ikke gjør noe med selve systemet vil det ofte bare føre til mer byråkrati og ikke til bedre løsninger. Antagelig har Arbeiderpartiets representant blandet sammen to begreper; det at han ikke liker det jeg skriver, betyr ikke nødvendigvis at jeg tar feil. Det betyr rett og slett at vi har forskjellig mening om hvordan samfunnet bør utvikle seg.

I mangel på argumentasjon, trekker Micaelsen frem sin største trussel, kommersialisering. Det høres jo uhyggelig ut, tenk om skolene blir kommersielle – huff, huff. Da får vi kanskje samme forhold som vi nå har i dagligvarebransjen, flere aktører som konkurrerer om å levere de beste og rimeligste produktene, samtidig som de satser på god service for kundene. Det ble opprettet mange private skoler før de rødgrønne tok over, og som nå er suksesshistorier; tilfredse foreldre, motiverte lærere, og elever som uteksamineres med langt bedre resultater enn det som oppnås i den såkalte enhetsskolen. Se for eksempel på Venabygd; Ringebu kommune var i samme situasjon som Svelvik, og de mistet sin lokale skole. Da tok foreldrene over og startet montessoriskole, den er nå vellykket, livskraftig og – for å berolige Micaelsen – ikke kommersiell i det hele tatt. Men det er naturligvis en skuffelse for Arbeiderpartiet at elevene beviselig har fått en mye bedre skole enn de noensinne fikk av kommunen. En slik skole kunne også blitt løsningen i Svelvik hvis vi hadde hatt en borgerlig regjering av Høyre og Fremskrittspartiet. Vel, det er bare tre år igjen til valget, da blir det en ny mulighet for skolene på Berger og Tangen. Den eneste faren er naturligvis at Torgeir Micaelsen og hans kumpaner vil skjelle foreldrene ut for å være kommersielle, men det kan de sikkert heve seg over.

Facebook ruler

Nedre Eiker Arbeiderparti lar Facebook styre sine meninger. Fra tidligere vet vi at Saera Khan fra Oslo Arbeiderparti brukte spåkoner for å legge sin strategi, og tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen brukte Snåsamannen som sin medisinske rådgiver. Det er hyggelig at Ap har gått over til Cyberspace for å snekre sammen sin ideologi – spåkoner og healere blir jo forholdsvis gammeldags i forhold. Jens Stoltenberg brukte bilturen fra Sveits til Norge på Twitter og Facebook – 20 timer forteller han. Jeg leser for øvrig på Internett at islendingene har tilbudt seg å slå av vulkanene hvis vi betaler dem 35 millioner Euro. Det er det verdt for å få flyene i gang igjen, så jeg håper vår stasminister tar den meldingen med seg til første regjeringsmøte.

Hilsen ivrig Facebook bruker som endelig har fått Stoltenberg i tale.

Debattredaksjonen i Aftenposten

Man kan av og til fundere over hvilke prioriteringer debattredaksjonen i Aftenposten bruker når den skal velge ut bidrag. Hvilke som brukes som hovedinnlegg, hvilke som får beskjed om å redusere til 1500 anslag og hvilke som prompte blir refusert. Jeg forstår naturligvis at folk som allerede har et kjent navn eller innehar en ledende posisjon i samfunn- / næringsliv, temmelig automatisk får slippe igjennom nåløyet, selv om jeg av og til lurer på om Aftenposten har kvalitetsvurdert artiklene. Noen av disse kunne med fordel vært redusert betraktelig, det er ofte ganske mye svada (eller GPP som vi kalte det i gamle dager).

Et annet og tilsvarende forhold er hvilke emner som taes opp. De siste månedene har det blitt publisert mange, lange, kompliserte (men stort sett velskrevne) betraktninger om interne forhold på Høgskolen og Universitetet i Oslo. Bortsett fra for ansatte på institusjonene (og tydeligvis debattredaksjonen), kan dette virkelig ikke ha interesse for mer enn en håndfull mennesker. Mange av oss har fått standardavslag: ”Aftenposten har begrenset spalteplass osv…”, uansett hvor velskrevne og dagsaktuelle innlegg vi har levert. Eventuelt blitt bedt om å redusere en artikkel på 4- 5000 tegn til en liten epistel på 1500. Ærlig talt, argumentet om plassmangel er litt tynt når man ser hvor mye plass Aftenposten har brukt på disse – for de aller fleste lesere – temmelig marginale problemstillinger innenfor to studieplasser i Oslo.

Er det mulig for Aftenpostens debattredaksjon å kvalitetsvurdere artiklene på en noe annen måte i fremtiden? Det er mulig jeg er forutinntatt, men jeg mener bestemt at debattsidene slapp til et bredere utvalg av forfattere før avisen gikk over til tabloidformat. Nå virker det som om ”folk flest” er forvist til aftennummeret, og det er lite interessant for oss som bor utenfor Oslo-området. Debattsidene er jo populært lesestoff, har Aftenposten vurdert å utvide med flere sider?

Tilbakemelding til regjeringen

Regjeringen Stoltenberg har gått ut i media og fortalt at de ønsker kommunikasjon med vanlige mennesker. De vil ha tilbakemelding på hva slags samfunn folk vil ha, og hva man mener er galt i Norge. Hvis jeg ikke hadde forstått at dette er en massiv PR- og bortforklaringskampanje, ville jeg sagt at prosjektet var patetisk. Er Stoltenberg & Co så fjernt fra befolkningen at de ikke forstår at vi ønsker bedre veier, brukbar kommunikasjon, anstendig hjelp til eldre mennesker og bort med sykehuskøene? Vi ville også satt pris på at fengselskøene ble fjernet uten Storbergets løsning som går ut på bare å slippe ut forbryterne. Det hadde for øvrig vært fint med et skolesystem som vi ikke behøvde å skamme oss over.

Så min tilbakemelding til regjeringen er et sterkt ønske om at AP og SV taper stort ved neste valg, 60 år med sosialdemokrati er nok. Vi andre har ingen vanskeligheter med å se hva som bør rettes opp i samfunnet, selv om Jens Stoltenberg ikke er i stand til det på egen hånd. Jeg vil for øvrig rette en takk til mangeårig pendler Stein Andersen som ga meg ideen til dette innlegget. Han ga NSB-sjefen svar i DT da konsernsjef Einar Enger ønsket å opprette et pendlerforum for å få tilbakemelding om hva pendlerne mener om det norske jernbanesystemet. NSB-sjefen sa: ” For meg er det viktig å vite hvordan pendlerne oppfatter vår leveranse i hverdagen”. Svaret på det spørsmålet kan sammenfattes i to setninger: Vi ønsker at togene skal gå i rute, og vi ønsker at det er tilstrekkelig med vogner til at alle reisende kan få sitteplass. Så enkelt er det; det å lage forum, utredninger, prosjekter og komiteer er et forsøk på å bortforklare og skjule virkeligheten. Eller er det slik at man kan bli sjef i et stort statlig konsern og være så uvitende om hvordan primærtjenesten man leverer faktisk fungerer, da blir ordet patetisk i svakeste laget.

Hvis regjeringen og toppledelsen i statlige foretak etter mange år med massiv kritikk i alle media, fra aviser og kringkasting til Internett og brukeraksjoner, fremdeles ikke har forstått problemene, da bør de finne seg en annen jobb og overlate styringen til noen som er mer kompetente.

Lokale skoler kan reddes.

Svelvik er ikke det eneste stedet som mister skolen sin. De siste årene har de rødgrønne lagt ned 230 skoler. Før Jens Stoltenberg ble statsminister, så hadde lokalsamfunnene en mulighet; de kunne starte Montessori- eller Steinerskoler. Denne muligheten er midlertidig stoppet av SV’s ministre, men snart er det valg igjen. Hvis de borgerlige (Høyre og Fremskrittspartiet) tar over regjeringsmakten, vil det igjen bli mulighet for lokale skoler. Innbyggere i Svelvik som stemte rødgrønnt har ingen ting å beklage seg over, sosialistene sa klart ifra; alle privatskoler skal stoppes. De klarte ikke å legge ned skolene som allerede var i drift, men kunnskapsministrene fra SV har effektivt hindret nye skoler å etablere seg. Det startet med Djupedal, som like før han gikk av også gikk løs på folkehøgskolene, han har ikke mye tro på mangfold i samfunnet. Heldigvis rakk han ikke å ta knekken på disse. Egentlig er det litt pussig; de rødgrønne lar de mest fundamentalistiske religiøse skoler holde på som de vil, og gir statsstøtte til skoler med snevre, reaksjonære målsettinger, mens de stopper montessoriskoler som gir reel alternativ undervisning og som påviselig uteksaminerer elever med bedre resultater. Hva er det de er så redde for? Kan det være fordi privatskoler gir både elever og lærere bedre muligheter, og på den måten viser hvor begredelig dårlig den offentlige skolen er?

Spredt bosetning

Noen mennesker ser ut til å vite bedre enn folk flest hvordan Norge bør være. Disse menneskene kalles politikere og lager lover som bestemmer hvordan andre mennesker skal oppføre seg og hvordan de skal leve. Politikerne ønsker å redusere bilbruken og at folk skal handle i byene, da får de 280 millioner kroner fra Samferdselsdepartementet. Vanskeligheten er at de samme politikerne i sin uendelige visdom har vedtatt at vi skal ha spredt bosetning her i landet. For å kombinere disse målsetningene har politikerne funnet ut at vi skal reise kollektivt. Kollektivtrafikk er PK (politisk korrekt), især jernbane; NSB er stor, byråkratisk og sluker milliarder i subsidier med sin inneffektive drift, og er derfor enhver byråkrats våte drøm. Timeekspressen, Flytoget og andre aktører som jobber effektivt og konkurranseutsatt er ikke like PK og får derfor redusert sine inntektsmuligheter ved at det settes begrensninger på hvor de kan ta opp passasjerer. Noe i likhet med bønder som satser på svinedrift; de får ikke lov til å ha store effektive enheter, men må begrense antall griser til et nøysomt og ulønnsomt antall.

Hvordan skal man kunne opprettholde spredt bosetning uten å bruke bil? Før i tiden, før Norge ble et rikt land, gikk det jernbanelinjer oppover i Lierdalen. Her på Sjåstad var det en stasjon, den er nå nedlagt og det eneste minnet om jernbanen er restaurantvognene som er plassert i det som benevnes Sentrum (antagelig navngitt av en person med en god porsjon humor). Hver gang man kjører forbi på vei til CC, Buskerud Storsenter eller Liertoppen, så minnes man det gode, gamle slagord fra NSB: ”Det står alltid et tog.” Et avgjørende moment for å bli politiker ser ut til å være at man mener at ens moralbegreper er mye bedre enn andre menneskers, og at man derfor er programforpliktet til å ta verdivalg på innbyggernes vegne. Jeg funderer imidlertid av og til på om politikerne egentlig forstår konsekvensen av sine lover og vedtak. Eller må vi hardt skattede innbyggere av Norge bare si som Jesus på korset, forlat dem for de vet ikke hva de gjør.

Uten bil vil det ikke bli noen spredt bosetting her i Norge. Ønsker ordfører at hele Liers befolkning skal bo i Lierbyen eller Sylling? Det er det som kommer til å skje hvis vi ikke kan bruke bil. Jernbanen til Sylling ble nedlagt for mer enn sytti år siden. 280 millioner er naturligvis en fantastisk gulrot som får lokale politikere til å danse som Samferdselsdepartementet dirigerer. Men kanskje de skal stille seg selv følgende spørsmål: ”Er det en ønsket utvikling at bygda avfolkes, eller bare skjer det fordi man ikke ser konsekvensene av egne vedtak?”