Den sterkestes makt?

"Den sterkeste gir seg", sier venstre-leder Lars Sponheim om Midtøstenkonflikten. Nå er jo ikke Sponheim kjent for å gi seg uten kamp. Men jeg tenker på hva som ville skje dersom jeg som er en liten kvinne på 156 cm og 54 kg, la meg på lur utenfor Stortinget og skjøt på ham med sprettert hver gang han kom ut fra bygningen. Kanskje ville jeg treffe ham i øyet eller tanngarden. Vår frittalende venstre-leder ville garantert sørget for at jeg ble fratatt spretterten og forsikret seg om at jeg aldri ville våge å bruke den mot ham igjen. Det er et gammelt ord som sier at "du skal tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv".

Hva ville Sponheim som stortingsrepresentant gjort hvis det regnet raketter ned over Oslo, ville han snudd det andre kinnet til slik han sier at israelerne skal gjøre? Etter at de norske politikerne har uttalt seg de siste dagene, er det faktisk bare FrP og KrF som sier at de vil gjøre noe for å stoppe terrorister fra å drepe andre mennesker.

Midtøsten og hat.

Israels angrep på Gaza blir sterkt kritisert i media. Israelerne har blitt bombardert med raketter i årevis, og nå har de tatt skritt for å få stoppet beskytningen av jødiske boplasser. Jeg forstår svært godt at enkelte grupper er frustrert; for et par generasjoner siden var det mye lettere å avlive jøder uten at man utsatte seg selv for fare. Men nå har altså disse utskjelte jødene fått seg sitt eget land, og der forsvarer de seg mot selvmordsbombere og rakettangrep.

La oss tenke oss at vi hadde levd under tilsvarende forhold; flere ganger om dagen kom det raketter fra Sverige som eksploderte over Østlandsområdet, og månedlig eksploderte en bombe inne i en tilfeldig kino, på en kafé eller på en bussholdeplass fordi en svensk selvmordsbomber hatet nordmenn. Ville vi godta dette? Ville vi virkelig la disse menneskene fortsette å drepe oss i årevis uten å prøve å stoppe virksomheten? Det er faktisk det Israel nå prøver å gjøre, de vil hindre raketter og bomber fra å drepe jøder. I media ivrer mange for forhandlinger mellom partene. Det har foregått uten resultat i mange år. Hamas har sagt klart ifra at de ikke vil gi seg før de har utryddet alle jøder i Israel. Hva vil forhandlinger gi som resultat? Kan vi godta at Hamas bare dreper halvparten? En tredjedel? Israel kritiseres også fordi sivile palestinere mister livet. Vær klar over at Hamas sender raketter fra private hjem og offentlige institusjoner – det er umulig å stoppe terroristene uten sivile tap.

Tenk også på at palestinerne selv har valgt en terroristorganisasjon som ledere (i parlamentet) og nå skjuler disse i sine egne hus. De palestinske terroristene har i lang tid sendt barn ut i ildlinjen slik at de skulle bli drept, og dermed fremme sin markedsføring i den vestlige verden. Hvis palestinerne sluttet å sende raketter og selvmordsbombere mot Israel, så ville det bli fred i Midtøsten umiddelbart. Men Hamas vil ikke ha fred, de vil drepe jøder, og med seg har de nyttige idioter i vestlig massemedia.

Verdens beste skole

Jens Stoltenberg har vært på Utøya, og der lovet han at vi nå skal få verdens beste skole. Og hvordan skal vi få det til? Jo, ved felleskapsløsninger, samarbeid og egne minoritetsrådgivere. Sjelden har jeg hørt flere floskler på en gang. Hvorfor er vi i verdensklasse når det gjelder idretten? Jo, fordi vi har satset på enerne, vinnerne og individualistene. Ingen komité kan vinne skiskyting, Tour de France eller fotball-VM. Eller se på næringslivet; Røkke og Gjeldsten kjempet seg frem på egen hånd og gjorde suksess som vinnere på sine områder. Enhetsskolen vil aldri skape vinnere, bare en stor grå masse av middelhavsfarere og tapere. Inntil vi får en statsminister som innser dette, vil vi nok fortsette å ha en skole hvor elevene får de dårligste resultatene i Europa. Nå diskuterer man eliteskoler innenfor ballett og musikk. Hvorfor gjør man det? Jo, nettopp for å skape vinnere. Er det så vanskelig å forstå at hvis man skal få gode resultater innen matematikk, språk eller medisin så trenger vi samme elitedyrking i skolen som vi har i idretten. 

Ungdom og meninger

Ungdom klager mye over at den eldre generasjon ikke tar dem høytidelig og at deres meninger blir avfeid. Det er synd, for ungdom har rett til å uttrykke sine meninger akkurat som de vil. Noen ungdommer ønsker å vise et standpunkt ved for eksempel å gå med et bart midtparti eller bukser som sagger. Det har de full rett til. Dette er en uttrykksform som den eldre generasjon kanskje ikke alltid forstår, men det er signaler og meninger - på samme måte som forrige generasjon selv gjorde opprør ved å bruke miniskjørt eller danse Twist. Så når en tenåringsgutt eller jente ikke klarer å uttrykke seg på et mer intelligent vis enn å vise frem undertøyet offentlig, så kan man faktisk ikke forby slike infantile ytringer - det er en rettighet i et demokratisk land som har ytringsfrihet. Og tilsvarende har den eldre generasjon full rett til å si sin mening om at det er stygt å se på en pølse av flesk som tyter ut mellom bukser og overdel. Man kan ikke korsfeste en mann bare fordi han gir uttrykk for hva han mener er pent og stygt i samfundet. Ytringsfrihet er ikke det samme som respekt for andres meninger, men å ha respekt for den retten andre har til å ytre sine meninger.