Leder i
Drammen AUF, Nicoline Bjerge Schie, liker ikke at jeg peker på hvilke
skadevirkninger kjønnskvotering har. Spesielt er hun irritert over at jeg
skriver om Arbeiderpartiets kvoteringsproblemer. Dessverre har hun ikke argumenter
å møte meg med, og derfor dikter hun opp en rekke meninger som hun tillegger
meg; og som hun deretter argumenterer mot. Dette er et usedvanlig gammelt,
ineffektivt og avslørende politikertriks. Siden hun ikke har noe bedre å fare
med, bekrefter det faktisk at også hun er kvotert inn.
- Jeg har
aldri hevdet at alle kvinner i Ap er
kvotert inn, jeg har påvist svakhetene ved de kvinner som har blitt rammet av
dette problemet.
- Jeg har
aldri skrevet at Karita Bekkemellem ikke har et snev av dyktighet. Jeg skrev at hun mistet sin stilling til en
som var enda mer kvoterbar og derved mer politisk korrekt enn det hun var.
- Jeg har
aldri noensinne ment, sagt, skrevet eller hevdet at alle kvinner i høye stillinger muligens er kvotert. Tvert imot, jeg
har ofte hyllet kvinner som kommer seg frem på grunn av egen dyktighet. Det som
er trist er at på grunn av Arbeiderpartiets kvoteringsregime, vil kvinner
alltid ha denne mistanken hengende over seg.
-
Naturligvis er det resultatene ved valget som teller og ikke meningsmålingene.
Det jeg påpeker er at det tydeligvis er usedvanlig mange mennesker som angrer
på at de stemte Arbeiderpartiet ved siste valg.
Hvis
kvotering er så fint som hun påstår, så burde hun jo være stolt over å ha blitt
kvotert inn og ikke prøve å distansere seg selv personlig lengst mulig bort i
fra ordningen. I motsetning til Ap’s stakkarsliggjøring av kvinner, så latterliggjør
jeg systemet, ikke menneskene. Jeg leste i avisen at Arbeiderpartiet
er i gang med nominasjonen, og kriteriet er klart; tre kvinner og tre menn på
toppen i Nedre Eiker Ap – ikke et ord om kvalifikasjoner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar