Skolen – kulturarena eller lærested?

De siste ukers voldsomme debatt om Fjell skole har satt fokus på skolens formålsparagraf. Skal skolen være et sted hvor elevene lærer seg ferdigheter, eller skal den være et sted hvor man har utveksling av kultur fra forskjellige land, feirer merkedager og har «dialog». Jeg har med interesse lest innleggene for og imot den nå så velkjente rapporten om Fjell skole. Ingen av dem som forsvarer skolen og sabler ned rapporten, skriver om hvor viktig det er at man faktisk lærer noe på skolen; alle er opptatt av å rose miljøet, skryte av de multikulturelle opplevelsene og peke på den meningsfylte dialogen man har kulturer i mellom.

Det burde være et tankekors at skoletimene er fylt av bråk og uro. Lærerne klarer ikke å holde orden. De som er interessert i å lære noe får ikke nødvendig kunnskap. Elever som er så dårlige i norsk at morsmålslærere hele tiden må være tilstede for å oversette, forklare og stoppe undervisningen, resulterer i at de andre elevene blir sittende å kjede seg og finne på andre ting. Folkedans og kulturopplevelser er viktige, men det kan jo ikke erstatte lærdom.

Ingenting av dette ser ut til å gjøre inntrykk på de taleføre og ressurssterke personlighetene som den siste tiden har prøvd å helgendyrke skolen; ikke engang at mange lærere ikke tør å stå frem, men er anonyme både i rapporten og på lærerværelse fordi den Politiske Korrektheten dominerer alle aspekter ved skolen. Det er avslørende at mange av forsvarerne for skolens system går til personangrep på varslerne og skal ha seg frabedt at utenforstående undersøker hva som egentlig skjer på Fjell skole – det gjøres best internt, for da har man kontroll på hva som blir skrevet.