Merkelige prioriteringer av våre bestemmende myndigheter

I mange år er det blitt avslørt av media hvordan Norge er blitt et fristed for terrorister, flykaprere, narkotikasmuglere og andre kriminelle. Det er mange eksempler i tillegg til den kjente Mulla Krekar som er dømt for terrorisme og Souhaila Andrawes som er dømt for flykapring. Ulovlige innvandrere står langs Akerselva og selger narkotika uten at noen myndighetspersoner ser ut til å bry seg om forholdet. Rett utenfor Sentralbanestasjonen, en av hovedinngangene til Oslo, selger utlendinger narkotika helt åpenlyst. Når jeg så går oppover Karl Johans gate mot Slottet, må jeg gå i sikksakk mellom innvandrede prostituerte.

Folk som har begått drap eller voldtekt i hjemlandet og derfor risikerer dødsstraff under sitt eget lands lover, får her beskyttelse mot rettsforfølgelse og mat og bolig på statens bekostning. Ryktene om Norges praksis har dessverre nådd mange fattige land, og det har resultert i at voldsmenn har flyktet hit og automatisk fått asyl. Så når den rødgrønne regjeringen – nærmest i panikk – ønsker å slå tilbake mot Fremskrittspartiets gallupefremgang og vil statuere et eksempel, er det interessant å se hvem de kaster ut. Personlig vet ikke jeg om den nå så kjente Maria Amelie bør få bli i landet eller ikke, men det er et trist faktum at under reglene til regjeringen så ville Pol Pot, Stalin, Idi Amin, Hitler og Mengele vært garantert asyl her i Norge. Hvorfor kan ikke våre bestemmende myndigheter i stedet ta imot folk som kommer hit for å gjøre en jobb eller studere, for dem trenger vi. Hvorfor er dette snudd slik på hodet her i Norge?