Veier, ulykker og hastighet

Veidirektør Terje Moe Gustavsen skriver i DT at Statens veivesen setter ned fartsgrensene for å redde liv. I en artikkel på en hel side klarer han omhyggelig å unngå å nevne at det er veimyndighetene som selv sitter med nøkkelen til en reduksjon av trafikkdøde. En fersk rapport fra Veivesenet fastslår at veienes kvalitet – eller mangel på sådan – er den viktigste årsaken til trafikkulykker. Statens egen havarikommisjon konkluderer i ulykke etter ulykke med at det er den begredelige norske veistandarden som har skylden. Hadde vi bygd ut veinettet slik de gjør i andre land ville mange ulykker, skader og dødsfall vært unngått. Men i hele sitt innlegg misjonerer veidirektøren bare for hastighetsreduksjoner, enda vi allerede har svært lave fartsgrenser sammenlignet med mange andre land.

Naturligvis har Gustavsen et poeng, hvis man kjører svært langsomt så blir det minimalt med skader, og hvis vi gjeninnfører regelen om at en mann med bjelle må gå foran bilen og varsle folk, så ville vi antagelig fjerne nesten alle ulykker. Men dette er bare bortforklaringer og ansvarsfraskrivelser fra en etat som ikke har oppfylt sine forpliktelser om å lage et anstendig veinett i Norge. For noen år siden ønsket Statens Veivesen å bruke 47 millioner kroner på å skifte navn til Veiverket. Det synes jeg hadde passet godt, da står det i stil med tannverk, muskelverk, hodeverk og lignende problemer. De norske veiene er en daglig verkebyll for norske bilister.