Køene forsvinner

Vi kvinner skal være glade for at Høyre har tatt over makta i Norge. Før var det flere måneders ventetid før man ble undersøkt ved mistanke om brystkreft. Røntgenlege Marit Muri Holmen på Radiumhospitalet forteller at for et år siden hopet henvisningene seg opp og situasjonen var fullstendig ute av kontroll. Da ville ikke Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre at vi vanlig mennesker skulle kunne bli undersøkt på private sykehus (selv om de begge brukte private sykehus til seg selv og sin familie). Nå fordeler røntgenlegen pasientene til undersøkelse ved private sykehus og kan hver ettermiddag gå hjem fra jobben i visshet om at alle kvinner som har mistenkelige kuler får hjelp. De fleste vet hvor viktig det er med rask reaksjon når det gjelder mistanke om kreft. Den offentlig ansatte røntenlegen understreker at pasientene får nøyaktig den samme behandlingen uansett hvor de blir undersøkt. Dette er nye toner fra ansvarlig hold; la ikke Arbeiderpartiet komme tilbake til makten og igjen introdusere køer – det klassiske symptomet på sosialistisk styresett.

Kjønnskvotering i Aftenposten – nei takk

Karin Hindsbo bruker en lang artikkel i Aftenposten for å beklage seg over at det ikke er flere innlegg av kvinner i avisen. Hun har registrert kjønnsfordelingen blant skribentene i Aftenposten i en snau uke og bruker denne «statistikken» til å klage over at det er flest mannlige innlegg. Hun innrømmer selv at dette kanskje var et fjollete prosjekt, og det er jeg helt enig i; dette var usedvanlig tåpelig. Hindsbo konstaterer i hvert avsnitt at de fleste artiklene enten er skrevet av menn, handler om menn eller er om mannlige fotografer. Ikke et eneste sted i det lange innlegget kommer hun inn på det forholdet at Aftenposten muligens får tilbud om langt flere aktuelle og godt skrevne artikler av menn enn av kvinner.

Kvinner har bare én ting felles, og det er at de er kvinner; det er ikke i seg selv en kvalifikasjon for å få trykket et avisinnlegg. Det er ulike behov som styrer kvinners adferd. De kan være studenter, småbarnsmødre eller på toppen av en yrkeskarriere. Feminister velger feil strategi når de behandler kvinner som én gruppe som må beskyttes, hjelpes og kvoteres inn. Det er synd at Hindsbo som er direktør ved Kunstmuseene i Bergen, ikke innser at vi kan komme frem på egen hånd og ikke trenger særfordeler. Muligens direktøren er kvotert inn i sin stilling og nå ønsker å bruke samme systemet, ikke bare for ansettelser, men også for å få publisert artikler i Aftenposten. Hvis Karin Hindsbo spesielt ønsker å lese innlegg som er skrevet av kvinner, om kvinner og for kvinner; så kan jeg henvise henne til Internett, det er ingen mangel på rosa blogger – la oss slippe å få dem i Aftenposten. Som kvinne ønsker jeg ikke å bli stakkarsliggjort ved å bli kvotert inn til en posisjon, men å gjøre meg fortjent til den på grunn av mine evner.

Vinnere og tapere

Siv Jensen blir kritisert for å ønske seg karakterer i skolen. Det vil bare skape tapere sier de rødgrønne. Enn om vi fortsetter denne tankegang til idretten. Ved enhver fotballkamp er det tapere. Vi kan lett fjerne dette ved å ta vekk målene, da kan disse 22 personene spille ballen seg imellom og det blir verken vinnere eller tapere.

Bråk på biblioteket

I mange år har jeg gledet meg over biblioteket og dets muligheter. Hylle etter hylle med spennende bøker og opplevelser, fantasier og fakta, aviser, blader, musikk og filmer. Mange timer har jeg tilbrakt på biblioteket, enten for å finne nye fascinerende bøker, for å benytte institusjonens mange oppslagsverk, få hjelp av en kunnskapsrik og hyggelig betjening eller for å sitte sammen med andre leseinteresserte og få med meg dagens aviser eller et av de mange tidsskriftene som er tilgjengelige. I den senere tid har denne siste muligheten dessverre blitt ødelagt. Der hvor man sitter og leser, har det nå samlet seg en gruppe av våre nye landsmenn, de skravler i mobiltelefon og spiller høylydt forskjellige spill. Dette fører til et ødeleggende støynivå. 

Er det mulig å få disse menneskene til utføre slike støyende aktiviteter på et sted hvor folk ikke sitter og prøver å lese? Jeg selv tør ikke å si noe til dem fordi jeg er kvinne, men kanskje biblioteket kan få en securitas-vakt eller tilsvarende til å fortelle disse innvandrerne hvordan man bør oppføre seg på et bibliotek. Slik forholdene er nå, blir det bare til at man haster raskest mulig inn og ut av lokalet, å sitte og nyte en litterær stund er dessverre blitt umulig i dette bråket. 

Tigging og fordommer

Jeg leste med interesse Tom Grinderuds mening i Drammens Tidende om at min artikkel om tiggere var fordømmende. Ivrig leste jeg videre for å se hva som var så galt med min argumentasjon, men nei; ikke fortalte Grinderud om hvorfor han ønsket tiggemafiaen tilbake i byen, heller ikke skrev han hvorfor han mente at kyniske personer burde få utnytte fattige mennesker. Det var disse to hovedsakene jeg tok opp i min artikkel, og som jeg mener at vi bør stoppe her i Norge, og det mener altså Grinderud er fordømming. Ikke kommer han med argumenter, ikke viser han til fakta, det eneste han skriver er at han ikke liker mine
meninger. Det er naturligvis greit nok, men når han ikke har noe å underbygge dette med, så kan det bare avfeies som verdiløs skittkasting.

Tiggere og fattigdom

Arne Eide fra Hokksund mener at vi må ha full tillit til ordenssjef Dag Ebbestad når han står frem i full politiuniform og sier at det finnes ikke bakmenn i tiggerbransjen. Det har han sannsynligvis helt rett i – akkurat nå – de som nå tigger i Drammen tjener nok ikke mange kronene. Mange av oss husker hvordan Drammens Tidende for noen år siden hadde reportasjer med bilder av tiggere som ble bilt rundt av smykkebehengte sjåfører, tiggere som mirakuløst rettet ut sine forkrøplede ben når arbeidsdagen var slutt, og tiggere som fotfulgte innbyggerne for å klemme ut noen kroner. Slike forhold har vi ikke nå, og årsaken er enkel; folk ble så lei av tiggerne at man sluttet å gi dem penger, dermed forsvant mafiaen. Bakmennene fikk ikke nok profitt og fant andre markeder.

I forbindelse med nye lover mot tigging er det mange resurssterke og taleføre personligheter som vil at vi skal gi penger til de stakkars tiggerne. Dette er meget korttenkt, da vil markedet ta seg opp for profitørene, og vi vil snart se en rask økning av problemet. Hvis vi «er snille» og gir dem penger, vil det igjen oppstå et lønnsomt marked, og vi vil se en oppblomstring av tiggere med forskjellige typer skavanker som er nøye uttenkt for å skape medlidenhet. Disse vil bli styrt av bakmenn som igjen har funnet en solid inntektskanal.

Tiggingens aller mørkeste side

Jevnlig diskuteres problemet med tiggere; skal vi ha forbud eller kan vi som har så mye hjelpe dem som er så dårlig stilt. De som argumenterer for at tigging skal være lovlig bør ha klart for seg hvilke problemer som da skapes. Utenfor en av de mange kirkene i Roma kom jeg i snakk med en hyggelig tigger som satt ved inngangen. Hun var nok i begynnelsen av tredveårene, snakket engelsk og hadde god kunnskap om både historie og geografi. Bare noen benstumper stakk frem under skjørtet der hun holdt skålen frem for å få noen mynter.

Da hun var fem år gammel hadde mafiaen kjøpt de tre barna i familien. Hun hadde fått amputert begge bena ved knærne slik at hun skulle være mer ynkelig som tigger for derved å bringe inn mer penger. Hun fortalte at hun hadde vært heldig, hennes søster hadde blitt blindet og hennes bror hadde fått amputert begge armene. Mafiaen eksperimenterte for å se hvilke skader som skapte mest inntekter. Det er mange tusen fattige mennesker som står, sitter eller ligger på veien til kirken, det er den mest lønnsomme strekningen. Mafiaen har for lengst sett at det her er store inntektsmuligheter. Hvert enkelt menneske som gir penger til tiggere er med på å ødelegge for fremtidige generasjoner. Det gir naturligvis en god følelse å gi penger der og da, men vit at man derved er direkte ansvarlig for at barn blir skamfert og mishandlet for å maksimalisere profitten.

I norske storbyer opplever vi at tiggere fra Øst-Europa blir bilt rundt og utplassert på gater og plasser for å vekke medlidenhet og samle inn penger til bakmennene. Både journalister og politiet har rapportert at kyniske bakmenn forsyner seg med pengene som tiggerne samler inn, selv får de bare beholde lommepenger. Tusenvis av barn blir lemlestet hvert år fordi velmenende, naive og godtroende mennesker gir penger til tiggere. Disse menneskene er faktisk direkte ansvarlig for at hensynsløse mennesker deformerer barn og utnytter fattige, svake mennesker. Her i Norge bør vi gi en klar beskjed gjennom lovverket: Vi ønsker ikke slik virksomhet her i landet.