Martin Kolberg har helt rett - håper jeg

Over en side i Drammens Tidende forteller Martin Kolberg at det blir et annet samfunn når Høyre og FrP kommer til makten. Det håper jeg virkelig. Da vil også andre arbeidstagerorganisasjoner enn de som blir styrt av LO-pamper få mulighet til å forhandle om arbeidsbetingelser. Kanskje det endelig blir en avklaring om sykehus i drammensdistriktet, det hjalp jo ikke at Kolberg kysset både Bjarne og Anne-Grete, beslutningsvegringen til Stoltenbergregjeringen var permanent. Muligens blir det vann i svømmebassengene – det som Stoltenberg lovet i 2005, men som er forsinket på grunn av regjeringens handlingslammelse. Risikoen er stor for at en ny regjering kommer til å fjerne ineffektiviteten i de offentlige tjenestene ved å la private bygge veier. I motsetning til Ap har de faktisk ambisjoner om å avvikle unødvendig byråkrati. 

Antakelig vil det bli krise blant offentlig ansatte som sitter i møter, reiser rundt i verden, eller surfer på Internett hele dagen i stedet for å arbeide. Faren er stor for at en blåblå regjering kommer til å fjerne de særnorske helsekøene, ved at folk får behandling i stedet for sykemelding. Kanskje vanlige mennesker også kan få hjelp i byråkratisystemene, ikke bare venner og slektninger av Trond Giske og Martin Kolberg. Kolberg har, i likhet med de andre SV og Ap politikerne helt sluttet å snakke om sin egen politikk, men bruker all energien på å rakke ned på Høyre og FrP. Det er kanskje ikke så rart når man ser hvordan valgløftene fra 2005 og 2009 forsvant. Ja, jeg håper inderlig at det blir et annet samfunn når Høyre og FrP kommer i regjering. 

Todelt helsevesen

Kommunelege Gernot Ernst bekrefter at vi etter nesten åtte år med rødgrønn regjering har fått et helsevesen hvor den som har penger kan kjøpe seg ut av en stadig lengre sykehuskø. Løsningen er imidlertid enkel. Om en måned kan Ernst stemme på Høyre eller FremskrittsPartiet som (i motsetning til Ap og SV) har programfestet at alle — ikke bare de rike — skal få mulighet til rask behandling i helsevesenet.

14 tonn

Stortingsmedlemmene veier tilsammen bortimot fjorten tusen kilo; enhver som kan litt fysikk vet at det skal mye energi til for å få et maskineri på 14 tonn til å sette opp farten.

Busslommer

Det var mye oppstyr for en tid siden da vegvesenet fjernet busslommer, hvorfor det? Bussene bruker jo ikke lommene likevel. Jeg kjørte for eksempel etter en buss opp Vestsideveien i Lier sist tirsdag, og han stoppet greit og kjekt i veibanen når han skulle ta opp eller sette av passasjerer. Flere ganger stoppet han riktig nok ved en bussholdeplass, men det å kjøre inn i lomma hadde tydeligvis ikke falt ham inn. Bussen samlet etter hvert en rekke biler bak seg, og det ble naturlig nok foretatt endel hasardiøse forbikjøringer uten at dette fikk sjåføren til å endre holdning. Han synes muligens det var greiere å kjøre slik, pussig var det uansett.

Fjordparken

Fjordparken langs Drammenselva er blitt et flott område. I sommer har det vært trivelig å ta en spasertur langs elva og riktig nyte den fine beplantningen, utsmykningen og stiene – rent og pent er det over alt. Det vil si; helt til man passerte Nøstebekken og kommer inn i Lier. Etter bare ett år så er forfallet merkbart; dette er et område som det har kostet ganske mange penger å opparbeide, og nå flyter det av søppel. Det som kunne vært en koselig sandstrand er fylt opp med drivved. Buskene står igjen som noen brune kvister og bedene er overgrodd med ugress. Det som kunne vært en hyggelig spasertur er blitt en trist opplevelse. 

Lier er den kommunen som ville bruke flere hundre millioner kroner på et kulturhus uten å ane hva det skulle bruke det til, vi får prise oss lykkelig for at vi slapp. Hvordan skulle kommunen klare å vedlikeholde et kulturhus når de ikke engang klarer å klippe en gressplen og stelle noen busker. Det virker som om ambisjonene er større enn evnen i lille Lier kommune; er det muligens blitt for mange sjefer, for mange som vokter sitt revir og for få som faktisk er ute og gjør noe. 

Tilbake til Fjordparken i Lier; det er meningsløst å bruke så mye penger på et flott anlegg og så bare la det forfalle. Mulig at onde tunger har rett, enten må slike små kommuner holdes i ørene av staten, eller de må slås sammen til større profesjonelle enheter.

Veier, ulykker og hastighet

Veidirektør Terje Moe Gustavsen skriver i DT at Statens veivesen setter ned fartsgrensene for å redde liv. I en artikkel på en hel side klarer han omhyggelig å unngå å nevne at det er veimyndighetene som selv sitter med nøkkelen til en reduksjon av trafikkdøde. En fersk rapport fra Veivesenet fastslår at veienes kvalitet – eller mangel på sådan – er den viktigste årsaken til trafikkulykker. Statens egen havarikommisjon konkluderer i ulykke etter ulykke med at det er den begredelige norske veistandarden som har skylden. Hadde vi bygd ut veinettet slik de gjør i andre land ville mange ulykker, skader og dødsfall vært unngått. Men i hele sitt innlegg misjonerer veidirektøren bare for hastighetsreduksjoner, enda vi allerede har svært lave fartsgrenser sammenlignet med mange andre land.

Naturligvis har Gustavsen et poeng, hvis man kjører svært langsomt så blir det minimalt med skader, og hvis vi gjeninnfører regelen om at en mann med bjelle må gå foran bilen og varsle folk, så ville vi antagelig fjerne nesten alle ulykker. Men dette er bare bortforklaringer og ansvarsfraskrivelser fra en etat som ikke har oppfylt sine forpliktelser om å lage et anstendig veinett i Norge. For noen år siden ønsket Statens Veivesen å bruke 47 millioner kroner på å skifte navn til Veiverket. Det synes jeg hadde passet godt, da står det i stil med tannverk, muskelverk, hodeverk og lignende problemer. De norske veiene er en daglig verkebyll for norske bilister.