Forbud mot heldekkende plagg i det offentlige rom

Ervin Kohn fra Antirasistisk Senter hadde et filosofisk innlegg i Aftenposten om niqab og burka. Der skriver han «Samfunn der tildekking er vanlig er gjerne religiøse samfunn. I slike religiøse samfunn er sømmelighet sentralt». «Det er relevant å diskutere grenser for sømmelighet. Hvor mye av kroppen skal tildekkes?» Det bør imidlertid understrekes at denne sømmeligheten bare gjelder kvinner. De fleste som har vært på badestrender i muslimske land har observert hvordan det ene familiemedlemmet er tildekket slik at bare øynene (og knapt nok det) er synlig, mens mannen sprader rundt i en minimal stramtsittende bukse som så vidt dekker de edlere deler.  

Her i Norge har vi allerede vedtekter som sikrer at private legemsdeler skal være tildekket i det offentlige rom, det burde klare seg. Det er mer enn nok at vi har et «bundadspoliti» her i landet, vi burde slippe å ha et offentlig kles-politi. Hvis man ikke tåler å se kvinner iført et telt, så bør man holde seg innendørs. Personlig synes jeg det skaper underholdning i hverdagen, på samme måte som russetoget, homseparadene og tilsvarende, hvor folk kler seg i kostymer.

Dette gjelder imidlertid utendørs, ute på gata, i parker eller på turstier i skogen eller inne i sin egen bolig. En helt annen sak er hvordan man kan kle seg når man befinner inne i offentlige lokaler. Der må det naturligvis settes regler, på samme måten som det er forbudt å røyke innendørs. Jeg har full forståelse for at banker, skoler og NAV-kontor ønsker å stoppe tildekkede mennesker fra å komme inn i lokalene, enten de har finlandshetter, burka, zorro-maske eller niqab. Man burde være i sin fulle rett til å nekte å betjene, undervise eller gi sosialstøtte til mennesker som har kamuflert ansiktet sitt.

Man må selv kunne velge plagg - det kan ikke barn. Besøk en vanlig norsk skole eller barnehage og se på at barna leker og løper; etter de andre kommer det snublende noen burkainnhyllede jentunger som ikke klarer å følge med fordi klesdrakten er viktigere for familien enn barnets naturlige utfoldelse. Når man tror at disse barna selv velger slike plagg, så har jeg egentlig lyst til å bruke enda sterkere uttrykk enn naivitet.