Politisk korrekthet

Flere har spurt meg hva uttrykket politisk korrekt (PK) betyr. Uttrykket var først kjent i USA 1793, men ble svært utbredt under Marxist-Leninismen i Sovjet og Maoismen i Kina, hvor man ikke torde si noe som avvek fra partiets linje. I moderne tid blir det ofte brukt om mennesker som fremfører meninger som er slik man synes at de bør være. Partiet SV er i Norge essensen av politisk korrekthet, og SV’ere er like opptatt av å være PK som tenåringer er av å bruke de riktige merkeklærne. Personlig er jeg så gammel at jeg husker hvordan PK’erne demonstrerte sin korrekthet ved å bære lilla skjerf og fotformsko. De som virkelig ønsket å vise hvor liten økonomisk sans de hadde, kjørte rundt i en 2CV; nå for tiden gjør palestinaskjerf samme nytten. Sterk bekymring for ozonhull preget de PK på nittitallet; nå er disse forsvunnet, så de har i stedet kastet seg over begrepet global oppvarming.

Essensen i politisk korrekthet er at gode forsetter betyr mye mer enn gode resultater. Innvandrere gjøres til offer som det skal synes synd på. Det skal ikke settes krav til noen, hverken i samfunnet eller i skolen; generelle positive omtaler skal erstatte karakterer og forbrytere skal hjelpes, ikke straffes. Offentlig virksomhet er bedre enn privat, og næringsdrivende er noen skumle luringer. USA er stygg, Cuba er bra. Tog er bedre enn bil, og fly er forferdelig; hvis det ikke brukes for å frakte dem selv til en eller annen konferanse – de elsker konferanser. De fleste PK’ere har gjort det til en kunstart å snakke om problemene som en erstatning for å gjøre noe med dem. Eksempler på politisk korrekthet er at man fjerner barnetegning av en gris fra et sykehus, at Pippi Langstrømpe ble sensurert fordi den inneholdt ordet neger, at journalister ikke skriver at ”gjerningsmannen var av utenlandsk opprinnelse”, at kun gutter får underlivet undersøkt i skolen slik at eventuelle omskårede piker ikke blir stigmatisert, at ekteskap døpes om til familie-enhet, at prostituerte blir til kvinner og menn med prostitusjonserfaring, at innvandrer blir til flerkulturell og eskimo blir til inuitt. Antall kroner som brukes til kunst, u-hjelp og distriktsutvikling er viktig, hvordan resultatene blir er uinteressant. Arbeiderpartiet synger Internasjonalen på sammenkomster, men de hopper over tredje vers for der står det ”Av skatter blir vi tynget ned”. De politisk korrekte snakker i eufemismer, fordi de faktiske forhold ikke passer inn i deres politiske agenda. Av en eller annen pussig grunn har de ikke forlangt at stoppeklokkene skal fjernes i idretten eller at målene fjernes i fotball slik at tootyvve personer (kvotert inn slik at begge kjønn er representert med like mange) kan sparke ballen mellom seg i fredelig samhold.

Ord som kjennetegner en PK’ere: inkluderende, stigmatisering, støttegruppe, menneskelig potensiale, dele, identifisere, relatere, dialog, fokus, omfordeling, kvotering, likeverd, meningsfylt. Personlig bruker jeg begrepet om for eksempel Kjell Buene, Unni Helland og tilsvarende personer; de er kvintessensen av politisk korrekthet.