Ingen medfølelse

En ung mann drepte to mennesker i sitt mislykkede forsøk på selvmord ved kollisjon. Mannen hadde et ødelagt kjæresteforhold bak seg og var deprimert. Det er nærliggende å føle en viss sympati for tyveåringen som i sin fortvilte handling ødela både sitt eget og andres liv og må bære dette drapet på samvittigheten resten av livet. Men jeg har ingen medfølelse med ham; en voksen person som med vitende og vilje krasjer sin (forholdsvis store) bil inn i en liten bil fortjener bare forakt. Min bekymring går til de menneskene som blir utsatt for fare neste gang denne mannen føler seg deprimert og ønsker å gjøre slutt på sine problemer.

Siste:

Mannen ble dømt til 120 dages fengsel og den tiltalte har godetatt dommen. Ja det skulle bare mangle, han må være meget fornøyd over en slik mild dom for å ha drept to andre mennesker. Hans unnskyldning var at han var nedfor og det var følelsesmessig musikk på radioen.

Søndagsåpne butikker – ja takk

De siste dagene har svært tale- og skriveføre personer fortalt oss at de ikke ønsker å handle på søndager, og derfor ønsker de også å forby alle oss andre denne muligheten. I kristendommens navn vil de pådytte samfunnet et søndagsstengt land. Personlig vil jeg velge selv, jeg ønsker ikke at KrF skal ta verdivalg på mine vegne. En slik detaljregulering av når folk skal få lov til å handle, når man skal få lov til å jobbe, og hvilke timer man skal ta fri ønsker nok de færreste nordmenn å få tredd nedover seg. Hver enkelt av oss må få lov til å bestemme når man skal handle, og butikkeieren får avgjøre når han vil holde åpent. Hvis en butikk ønsker å holde åpent kl 02:00 om natta eller hele søndag, så er ikke det noe politikerne bør ha behov for å regulere. Butikkeieren må komme opp med en ganske så attraktiv lønn for å få noen til å jobbe slik. Det er hans vurdering om det lønner seg, og det er den ansattes valg om han vil ta jobben. Da kan familier som har turnus, skift i industrien eller som ikke har vanlig A4-jobb få lov til å kjøpe melk, brød, kjøtt og pålegg når det passer dem selv, stedet for når det passer en gjeng reguleringskåte politikere.

På grunn av samrøre mellom Arbeiderpartiet og Statoil, har vi fått Brustadbua slik at vi kan handle det mest nødvendige også på en søndag. Dette er en vits som har gått verden rundt og på nettet er det videoer som gjør narr av denne særnorske oppfinnelsen. Personlig kan jeg godt tenke meg å jobbe på lørdag/søndag og ta fri på tirsdag/onsdag i stedet. Jeg vil minne om at Kristin Halvorsen fra SV uttalte at søndagsåpne butikker vil skape titusen nye arbeidsplasser, og det er jo heller ikke å forakte.

Strafferabatt

En kvinne fra Røyken er opprørt over at overgripere som torturerer barn får strafferabatt. Slike rabatter er dessverre regelen her i Norge. Strafferetten er formet av personer som sosionom Odd Einar Dørum og advokat Knut Storberget. Begge disse satte i gang tiltak med rabatter og lavere straffer for å redusere de lange soningskøene. Forbrytere har i mange år fått rabatt ved å begå flere forbrytelser, og samfunnsstraff har ofte erstattet fengsel. Det er mye sommel i rettssystemet, og da gir dommerne ytterligere strafferabatt når forbryteren til slutt kommer for retten.

I mange andre land må dommer sones etter hverandre, men den skikken er ukjent i Norge; dess flere forbrytelser, dess lavere straff per sak. De som voldtok og drepte to små jentunger på Baneheia i 2000 og ble dømt i 2002, har allerede vært ute på permisjon uten tilsyn og er snart klare for prøveløslatelse. Fremskrittspartiet har flere ganger prøvd å endre dette systemet, men det er blitt stoppet av de andre partiene.

Populisme

Det er vanlig blant de politisk korrekte å skjelle ut folk som har andre meninger, for å være populister. Jeg har av og til følelsen av at de ikke er helt klar over hva populisme betyr, men mener at det er noe negativt som passer på FrP-folk. Sist ute er Geir Egge som skriver at mine meninger om ytringsfrihet er populistiske. Det går ikke helt frem hva han egentlig mener, bortsett fra at han skriver at ytringsfrihet er bra så lenge det ikke støter noen. At en slik ytringsfrihet er fullstendig verdiløs, er han tydeligvis ikke klar over. Vi populister ønsker oss en ekte ytringsfrihet, ikke bare muligheten til å si det som er politisk korrekt.

Populisme er betegnelsen på «En bevegelse og strategi for å få vanlige menn og kvinner med i styre og stell i landet», også uttrykt som «ønsket om å gi folket større selvstyre og makt». Begrepet kom egentlig fra Russland, hvor man kjempet for at bøndene skulle få eiendomsrett til jorden de arbeidet på. Etter hvert ble bevegelsen også populær i USA, hvor man fant populister blant bønder, arbeidere og små næringsdrivende. Man kan gjerne si at Fremskrittspartiet på denne måten har populisme som grunnsyn, der de kjemper for de svake i Norge; folk i sykehuskø, minstepensjonister og forbryternes ofre. Hva er det som er så galt med dette? Jeg kan naturligvis godt forstå at sosialistene er livredde for en slik tankegang. Tenk om de faktisk måtte bry seg om hva folk mener og interesserer seg for i stedet for å styre etter prinsippet «noen av oss har snakka sammen».

Buene VS Schüller

Svært mange internett-debatter blir helt meningsløse fordi det er så lettvint å slenge ut påstander, de bærer ofte ikke preg av vurderinger og ettertanke. Det krever noe mer å få publisert innlegg i papiravisene. Dessverre må jeg si at Kjell Buenes i sitt siste innlegg mot meg burde ha tatt seg litt bedre tid og lest noe grundigere før han i all hast kastet seg over tastaturet. Da ville han ha oppdaget at jeg ikke tror at Krekar, Irving eller andre galninger vil endre særlig på sine meninger og holdninger uansett hva man gjør. Men det jeg er overbevist om, er at vi får et bedre og mer rettferdig samfunn ved å la folk komme til orde, og dette vil begrense skjult rekruttering til slike fundamentalistiske miljøer.

Jeg har i grunnen bare ett spørsmål til Buene. Nå har han to ganger fordømt Monty Pythons storverk «Life of Brian», og han har ikke opplyst om han i det hele tatt har sett filmen. Så jeg lurer på om han fordømmer en film som han ikke har sett og ikke vet noe annet om enn at indremisjonskretser har demonstrert mot den; eller har han sett filmen, ikke likt den, og derfor ønsker at ingen andre skal få se den?

Naive meninger

Kjell Buene ønsker ikke å tro at Breivik kunne blitt møtt med argumenter, og kaller meg derfor naiv. I motsetning til Buene vil jeg ikke forby meninger jeg ikke er enig i, så jeg lever godt med den karakteristikken. Det er en ganske vanlig hersketeknikk å avfeie motstanderens meninger med at de er naive. Buene likte ikke filmen «Life of Brian», og synes derfor at man ikke skal vise den for publikum; dette er en film som i Sverige ble markedsført med: «Filmen som er så morsom at den ble forbudt i Norge.» Han nevnte forøvrig ikke om han i det hele tatt hadde sett den. Jeg har imidlertid sett filmen, to ganger, og moret meg storlig. Verden blir et fattigere sted hvis mørkemennene klarer å stoppe den type sprudlende utfoldelser. Buene ser heller ikke noe galt i at kvinner må dekke seg til slik at de ikke støter mennenes moraloppfatning, og han er en sterk motstander av at folk får lov til å spille sjakk. Dess mer Kjell Buene avslører om sine fordommer, dess gladere er jeg over at jeg slipper å leve under hans regime, og jeg priser meg lykkelig over at lektorene i mine skoledager var mer tolerante.

Kjell Buene synes at meninger bør sensureres slik at vi alle bare sier «snille og pene ting til hverandre»; den taktikken har i Sverige ført til stor problemer med innvandringen, fordi man i mange år har prøvd å legge lokk på eller kamuflere debatten. Min innstilling er at tullebukker som Mulla Krekar og David Irving fritt bør få fremføre sine budskap, på samme måte som Buene og jeg har muligheten. Da kan man møte dem med argumenter og eventuelt latterliggjøring, og det vil ufarliggjøre dem. Det å undertrykke meninger skaper problemer; Krekar samler opplagt tilhengere der han spiller offer og blir fengslet for sine tåpelige utsagn. Den britiske forfatteren David Irving påstår at nazistenes jødeforfølgelser er en myte. Når han deklamerer tullet sitt i lukkede miljøer og uten motforestillinger, blir han millionær på pengebidrag. Når han i stedet blir møtt med historiske fakta og kledd naken, så mister han både tilhengerne og bidragsytere. Det er dumt å gi fanatikere og fundamentalister støtte ved å tvinge dem til taushet slik Kjell Buene ønsker.

Buene nedverdiger de millioner av mennesker som støttet Charlie Hebdo, ved å kalle dem hylekor. Han sier rett ut at han forstår ikke formålet med karikaturer. Buenes selvtilfredshet med egne moralbegrep får meg til å minnes følgende visdomsord fra salige Norsk Dusteforbund: ”Det er enkelte som ikke nøyer seg med å beskue sin egen navle, de insisterer på å speile seg i den”.

Media og objektivitet

Aftenposten er sterkt kritisk til at Israel kritiserer norske medier for deres dekning av midtøstenkonflikten. Men de har da et poeng når det gjelder NRK. Man kan se på BBC og CNN på dagtid og få presentert en reportasje fra Midtøsten. De forteller at i dag har palestinerne gjort et skadeverk, og israelerne har gjort et annet skadeverk. I Dagsrevyen om kvelden forteller så NRK om hvilke skadeverk israelerne har gjort. Hva palestinerne har gjort blir enten helt utelatt, eller nevnt i en bisetning. Derved kan NRK lett gi et helt feil inntrykk, uten å si et usant ord. Vår offisielle kringkastingsstasjon er et lysende eksempel på at man ikke snakker sant fordi om man ikke lyver.

NRK har en rekke slike triks for å fremstille fakta på sin egen måte. Her er noen flere eksempler: Når NRK fjernsynet presenterer Fremskrittspartiets politikere, filmer de fra en lav vinkel, dermed vil personen automatisk fremstå som arrogant. Dette brukes naturligvis også av Aftenpostens karikaturtegnere, som bare behøver å tegne Hagens nesebor for at vi skal vite hvem som karikeres, men i NRK brukes teknikken altså i nyhetsreportasjer. Et annet triks som benyttes i NRK radio er at når politikerne skal kommentere en sak, så lar de arbeiderpartirepresentanten snakke selv, mens reporteren gjengir hva den borgerlige politikeren har sagt; for lytteren gir det automatisk en styrkning av venstresidens argumentasjon, selv om begge parters meninger er representert. NRK praktiserer også å presentere nyheter de ikke liker kl 05:00 og 06:00, mens disse nyhetene er utelatt i sendingene 06:30 og 07:00 som mange flere mennesker hører på. Dermed kan de påstå at de har referert alle nyhetene, mens de i virkeligheten har prøvd å unngå at folk flest skal få rede på dem. Dette knepet brukes i sær når det gjelder forbrytelser i hovedstaden, hvor det ofte kun i de tidligste sendingene blir nevnt at gjerningsmannen er en innvandrer.

Aftenposten har til vanlig en langt mer balansert presentasjon enn NRK av det som skjer, både i Norge og i verden forøvrig. Jeg er imidlertid litt forbauset over at de på lederplass går så sterkt inn for å forsvare NRK som så åpenbart har en meget skjev presentasjon av nyhetene. Aftenposten bør være forsiktig med å forsvare media uansett. Det er faktisk ikke bra at journalistene lar reportasjene bli farget av sine personlige politiske meninger. Dette bør Aftenposten innse i sin (lett forargede) iver etter å forsvare media mot angrep, uansett om det er berettiget eller ikke.