Egil Drillo Olsen

Kjersti Løken Stavrum kommenterer Drillos nye jobb i Irak og funderer på den kan ha sammenheng med UDs pengeoverføringer. Til det er å bemerke at Drillo alltid har vist en fantastisk økonomisk sans. Han er for eksempel den eneste troende kommunisten som er blitt mangemillionær ved å selge seg selv og familien til reklamebyråer.

Bråk på biblioteket

I mange år har jeg gledet meg over biblioteket og dets muligheter. Hylle etter hylle med spennende bøker og opplevelser, fantasier og fakta, aviser, blader, musikk og filmer. Mange timer har jeg tilbrakt på forskjellige bibliotek, enten for å finne nye fascinerende bøker, for å benytte institusjonens mange oppslagsverk, få hjelp av en kunnskapsrik og hyggelig betjening eller for å sitte sammen med andre leseinteresserte og få med meg dagens aviser eller et av de mange tidsskriftene som er tilgjengelige. I den senere tid har denne siste muligheten dessverre blitt ødelagt. Der hvor man sitter og leser, har det nå samlet seg en gruppe av våre nye landsmenn, de skravler i mobiltelefon og spiller høylydt forskjellige spill. Dette fører til et ødeleggende støynivå.

Er det mulig å få disse menneskene til utføre slike støyende aktiviteter på et sted hvor folk ikke sitter og prøver å lese? Jeg er jo klar over at fordi bibliotekarene er kvinner, vil det ikke nytte for dem å fortelle disse innvandrerne hvordan man bør oppføre seg. Jeg forstår at de ikke vil utsette seg for å bli slått ned, slik det har skjedd med enkelte uheldige lærerinner som har prøvd å irettesette poder fra et fremmed miljø. Men er det ikke mulig å få en mann med autoritet til å gjøre noe? Jeg selv tør ikke å si noe til dem fordi jeg er kvinne, men kanskje biblioteket kan få en securitas-vakt eller tilsvarende til å fortelle disse innvandrerne hvordan man bør oppføre seg på et bibliotek. Slik forholdene er nå, blir det bare til at man haster raskest mulig inn og ut av lokalet, å sitte og nyte en litterær stund er dessverre blitt umulig i dette bråket.

Bekkemellem og kvotering

Karita Bekkemellem er bitter fordi hun har mistet jobben som minister. Det er jo for så vidt forståelig, men hun har ingen grunn til å føle seg urettferdig behandlet. Hun har hele sitt politiske liv gått sterkt inn for kvotering, og ble selv kvotert inn fordi hun var kvinne og ikke fordi hun var dyktig. Nå har hun mistet sin posisjon til en som er enda mer politisk korrekt enn det hun er. Bekkemellem hadde bare ett kriterium for å få jobben; hun var kvinne. Ramin-Osmundsen er både kvinne, innvandrer og farget; det vil si at hun har hele tre kriterier for å bli minister, og Karita Bekkemellem er sjanseløs i den konkurransen. Fra tidligere vet vi at også styremedlemmer skal velges ut fra kjønn og ikke kvalifikasjoner, jeg er bare glad for at vi foreløpig ikke ansetter kirurger, rørleggere eller snekkere på dette grunnlaget.

Verdens beste skole

Jens Stoltenberg har nettopp vært på Utøya, og der lovet han at vi nå skal få verdens beste skole. Og hvordan skal vi få det til? Jo, ved felleskapsløsninger, samarbeid og egne minoritetsrådgivere. Sjelden har jeg hørt flere floskler på en gang. Hvorfor er vi i verdensklasse når det gjelder idretten? Jo, fordi vi har satset på enerne, vinnerne og individualistene. Ingen komité kan vinne skiskyting, Tour de France eller fotball-VM. Eller se på næringslivet; Røkke og Gjeldsten kjempet seg frem på egen hånd og gjorde suksess som vinnere på sine områder. Enhetsskolen vil aldri skape vinnere, bare en stor grå masse av middelhavsfarere og tapere. Inntil vi får en statsminister som innser dette, vil vi nok fortsette å ha en skole hvor elevene får de dårligste resultatene i Europa. Nå diskuterer man eliteskoler innenfor ballett og musikk. Hvorfor gjør man det? Jo, nettopp for å skape vinnere. Er det så vanskelig å forstå at hvis man skal få gode resultater innen matematikk, språk eller medisin så trenger vi samme elitedyrking i skolen som vi har i idretten.

Vigdis

Som kjedet seg på grunn av manglende utfordringer på skolen.

Sosiallberal

Nina E. Johnsen hadde et innlegg med tittelen ”Jeg, en sosial-liberaler”; jeg ble spent og satte meg godt til rette for å lese hennes mening om hva som var fint med sosialliberalismen. Men jeg ble skuffet; i stedet for å fortelle om hvorfor hun trivdes med å være sosialliberal, så brukte hun det eldgamle debattknepet å tillegge meg en rekke meninger som jeg ikke har, for deretter å fortelle hvor gale de er. Det er synd at en representant for Venstre ikke kan formulere hva hun står for, men det viser kanskje bare hva slags frustrasjoner venstrefolk sliter med. Siden Johnsen ikke vil fortelle meg hva sosialliberalisme er, så slo jeg det opp på Wikipedia. Der står det at sosialliberalisme er en retning innen liberalismen som er åpen for kapitalismen. Nå som Sponheim har begynt å godsnakke med Stoltenberg, så må Venstre gå i spann med SV; da er jeg redd for at frustrasjonene ikke blir mindre.

Nina E. Johnsen konkluderer på egen hånd at jeg er intolerant, og på en snirklete måte får hun det til at jeg mener folk som har andre meninger er hyklere. Det er synd at hun må ty til slike triks for å komme med motargumenter. Jeg er glad for å bo i et land hvor både du, jeg og andre kan mene og si hva vi vil. Det har tydeligvis gått Nina E. Johnsen hus forbi, men det er faktisk i sosialistiske land man fengsler og torturerer mennesker som har avvikende holdninger. Som ikke-sosialist synes jeg man skal kunne tolerere alle slags meninger, uansett hvor rabiate de er. Man skal straffe avvikende handlinger, ikke meninger; de skal møtes med argumentasjon.

Venstresiden har helt rett

De siste dagene har fremtredende representanter for Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti triumferende gått ut i media og kommentert den internasjonale finanskrisen. ”Slik går det når høyrekreftene slippes fri”, jubler de. Dette har Ap og SV helt rett i. En slik kollaps i finansmarkedet som vi nå opplever kunne ikke ha skjedd i Sovjetunionen, Mao-Kina, eller Albania på åttitallet.

Men la oss tenke oss litt om, ønsker vi virkelig et slikt system hvor hele befolkningen bor i et slags åpent fengsel detaljstyrt av myndighetene; eller vil vi heller ha et samfunn hvor hver enkelt av oss kan styre våre egne liv, gjøre våre feil og hvor aksjespekulanter går på trynet av og til? Her i Norge er man garantert mot tap for bankinnskudd opp til to millioner kroner, det burde dekke behovet for folk flest. Når venstresiden nå roper på innstramminger, reguleringer og statlig oppkjøp av banker og bedrifter, så bør vi holde hodet kaldt. La ikke denne krisen – som i frie samfunn av og til vil oppstå – få oss til å miste hodet og overlate makten til dommedagspredikantene, det å leve under det sosialistiske åket er tross alt verre enn å gå på en smell av og til.

Særnorske problemer

Det er trist hvor lite vi egentlig får igjen for alle de skatter og avgifter vi betaler inn til det offentlige. I Drammens Tidende er det reportasjer om nitti år gamle mennesker som ikke får plass på sykehjem. I Aftenposten er det jevnlig reportasjer fra sykehus hvor pasientene blir henvist til å ligge på gangen, dette er et særnorsk fenomen som er ukjent i andre siviliserte land. Fra tid til annen kan man dessverre også lese om mennesker som er blitt blinde eller til og med har avgått ved døden mens de står i (også enestående for Norge) kø for å komme inn på sykehus. Jeg har hørt andre sosialister legge frem konspirasjonsteorier når det påpekes at barn i norske skoler faktisk faller fullstendig igjennom i internasjonale prøver, og at ungdom nå har vanskelighet med å komme inn på, for eksempel, universitet i England fordi norske eksamener blir ansett som mindre pålitelige.

Til og med Arbeiderpartiet innrømmer at vi har et byråkrati som bare eser opp, og de setter jevnlig i gang, mislykkede, prosjekter for å effektivisere det offentlige. Til tross for rekordhøye avgifter må veiene finansieres med bompenger.