Selvbestemt abort

«Kvinners rett til selvbestemt abort sitter i ryggraden», uttaler gruppeleder Masud Gharahkhani fra Arbeiderpartiet. Som muslim kan sikkert herr Gharahkhani opplyse meg om i hvilke muslimske land kvinnen har rett til selvbestemt abort.

Lærer bedre norsk i barnehagen

Drammen har en av Norges største innvandrergettoer utenfor Oslo. Dette resulterte i at barn som var født og oppvokst i Norge ikke kunne snakke norsk når de startet på skolen; det skjer ikke lenger. I barnehagen på Fjell får barna gratis kjernetid, det betyr at det blir flere barn i barnehagen, og de får bedre norskkunnskaper. Dette prosjektet i Drammen har oppdaget det som egentlig burde være en selvfølge; barn som får trening i å snakke norsk blir bedre i språket og lærer det raskere. Andre byer, Oslo peker seg ut i særklasse, har brukt store ressurser på morsmålundervisning – og det har vært en fullstendig fiasko. De siste årene er det publisert en rekke forskningsrapporter som viser at barna etter denne undervisningen er blitt dårligere i språk, både i norsk og i det såkalte morsmålet (de blir usikre i begge). Det er også påvist at elever som tidligere var gode i norsk, etter en omgang med morsmålsundervisning ble vesentlig dårligere til å uttrykke seg på norsk, både skriftlig og muntlig. All erfaring viser at hvis man skal lære seg norsk; så må man få undervisning i norsk, ikke i urdu, spansk, engelsk, panjabi, tyrkisk eller for den saks skyld, nynorsk. Det bør komme som andrespråk.

Midtdelere redder liv

Endelig har vi fått en regjering som vil prioritere sikrere veier her i Norge. Rundt 40 prosent av dødsfallene i trafikken skyldes møteulykker; midtdelere i betong er et effektivt og sikkert virkemiddel mot slike ulykker. Statistisk sentralbyrå forteller at flere hundre mennesker blir drept i trafikken hvert år. SINTEF har funnet ut at mer enn hundre liv kunne vært spart hvis veivesenet bygger midtdelere på veiene våre.  De har en forholdsvis lav kostnad – noen få promille av oljefondet, og Ketil Solvik-Olsen fra FrP er den første samferdselsminister på mange år som ønsker å prioritere opp dette effektive tiltaket. Pussig at mennesker som Anne Marie Borgan ikke ser denne sammenhengen, og bruker Drammens Tidende til å offentliggjøre sin uvitenhet.

Kvotering er skadelig

Markus Plesner Dalin hadde en tankevekkende kronikk i Aftenposten. Han påviser at kvinner ikke stanger mot noe «glasstak» når det gjelder forfremmelser og han viser at kjønnskvotering gir skadevirkninger i bedriften fordi høyt kvalifiserte menn blir forbigått av mindre kvalifiserte kvinner. Norske politikere er svært ivrige på kvotering, det førte til at EFTA-domstolen dømte Norge for kjønnsdiskriminering. ”Prinsipielt må det være en sjanse for at den best kvalifiserte kandidaten får stillingen”, står det i dommen. Man kan også bruke andre former for kvotering, for eksempel funksjonsevne, seksuell orientering, etnisitet, religion eller geografisk tilhørighet. Det siste er spesielt viktig for de politiske partiers valgkomiteer. Når politikere tyr til kvotering innrømmer de at de ikke har kontroll over situasjonen. Men kvotering er et tvilsomt virkemiddel, enten målet er å kamuflere eller å fjerne naturgitte forskjeller mellom ulike grupper. Til tross for dokumenterte skadevirkninger i mange andre land, og til tross for fravær av positive erfaringer, er kvotering et vanlig verktøy for norske politikere. Skremmende er det at Politihøgskolen har tatt inn 28 av 32 minoritetsstudenter på grunnlag av ”særskilte vilkår med henvisning til behovet for mangfold”. Det betyr at nærmere 90 % av minoritetsstudentene ikke ville ha kommet inn på dette studiet dersom de hadde konkurrert på like vilkår med norske søkere. Det er verdt å merke seg at minst fire av søkerne har fått dispensasjon fra minstekravet når det gjelder norskkunnskaper. ”Når PHS velger å gi dispensasjoner fra opptakskravene også i år, vil de fortsette å bidra til en stigmatisering av politi med minoritetsbakgrunn”, sier Navjot Kaur Sandhu, minoritetsombud for politiet i Oslo.

Problemene

Kvotering har vært forsøkt i mange land gjennom flere tiår, og erfaringene er stort sett negative. Ulike kvoteringssystemene har vært brukt i India, Sverige, Italia, Kina, USA og Norge. Erfaringene er skremmende. De positive effektene av kvotering er fraværende eller i beste fall marginale, mens de negative effektene har vært betydelige i alle undersøkte land. Afroamerikanere som faktisk har gjort karriere uten kunstig hjelp opplever at de ikke får den anerkjennelse de fortjener fordi de blir avskrevet som innkvoterte som egentlig ikke har gjort seg fortjent til den stillingen de har. Skadevirkningene er størst for den gruppen kvoteringsregimet var ment å skulle hjelpe, nemlig svarte eller kvinner. I Norge viser en undersøkelse at de fleste ASA-styremedlemmer ikke har merket særlig forandring etter at kvoteringsbestemmelsen i allmennaksjeloven ble innført: Ni av ti kvinner svarer at kvoteringsbestemmelsen ikke har ført til nevneverdig endring eller forbedring. De fleste med negative reaksjoner synes at de nye styremedlemmene mangler viktig kompetanse og innsikt. USA har ikke kvotering av ledere, men de har et langt større antall kvinner i ledende stillinger enn Norge.

Styreverv

Kvinner har bare én ting felles, og det er at de er kvinner. Det er ulike behov som styrer kvinners adferd. De kan være studenter, småbarnsmødre eller på toppen av en yrkeskarriere. Feminister velger feil strategi når de behandler kvinner som én gruppe. Man må i stedet fokusere på individets rettigheter uavhengig av kjønn – alle er likeverdige.

I 2013 burde vi ha kommet dit hen at vi behandler mennesker som mennesker og vurderer dem etter kvalifikasjoner i stedet for å dele opp arbeidsmarkedet etter kjønn. Når Trond Giske ville kvotere inn kvinner, viser det at vår næringsminister har liten tro på dagens kvinner, siden han ikke forstår at de kan komme frem på egen hånd og ikke trenger særfordeler. Det er ingen som er så forbannet på kvoteringsreglene som unge jenter. De har pågangsmot, ambisjoner og arbeidslyst, og vil ikke bli ansatt fordi de er kvinner, men fordi de er best kvalifisert. Stadig flere kvinner trer inn i det som tidligere var typiske mannsyrker, og de gjør det fordi de er kompetente; ikke fordi noen har vedtatt at de skal gjøre det. Men så lenge kvoteringsordningene finnes, så vil man alltid møte argumentet om at man er kvotert inn. Kvotering er i seg selv diskriminering, både av dyktige kvinner som må ha kunstig hjelp, og av dyktige menn, som blir fortrengt fordi kjønn blir gjort til det viktigste. NTB meddeler forøvrig at ”Selskaper som ikke er underlagt kvoteringsloven, har flere kvinnelige toppledere enn selskaper som er underlagt loven”. Leder Marit Hoel i Center for Corporate Diversity har gjennomført undersøkelsen. Hun sier til Aftenposten at hun ble ”veldig overrasket” da hun summerte tallene. Hun er antagelig kvotert til sin stilling, for meg var det ingen overraskelse. Kjønnskvotering er skadelig, både for samfunnet og for den enkelte – som blir plassert i en posisjon som vedkommende ikke har kvalifikasjoner for. Styreverv er en jobb som krever visse kvalifikasjoner, i likhet med en hvilken som helst annen jobb. Folk bør få stillingen på grunn av sin dyktighet til å utføre arbeidet, ikke på grunn av kjønn, hudfarge eller religion. Det er like meningsløst å kvotere inn styrerepresentanter som det er å kvotere inn fiskere, rørleggere eller kirurger.

Politikere

Karita Bekkemellem mistet i sin tid jobben som minister. Hun hadde hele sitt politiske liv gått sterkt inn for kvotering, og ble selv kvotert inn fordi hun var kvinne, og ikke fordi hun var dyktig. Så mistet hun posisjonen til en som var enda mer politisk korrekt enn det hun var. Bekkemellem hadde bare ett kriterium for å få jobben; hun var kvinne. Ramin-Osmundsen var både kvinne, innvandrer og farget; det vil si at hun hadde hele tre kriterier for å bli minister. Vi så jo deretter hvordan det gikk med Osmundsen som ble kvotert inn til en stilling som hun ikke hadde kvalifikasjoner for. Helga Pedersen forteller at i Aps stortingsgruppe kvoteres kvinner – mens kvinnene i FrP og Høyre har fått sine verv på grunn av sin dyktighet. Det er muligens en av grunnene til at Arbeiderpartiet gjør det så dårlig, mens høyresiden nå har flertall; noe som Arbeiderpartiet ikke har hatt på flere generasjoner. Arbeiderpartiets nyere historie er full av kvinner ble kvotert inn og deretter floppet; som Sylvia Brustad, Saera Khan, Fatma Jynge, Guri Ingebrigtsen ...

Når jeg ser hvordan Liv Signe Navarsete prøver å bortforklare Senterpartiets pengejuks med at hun ikke husket, ikke fortalte eller ikke visste, så forstår jeg at også hun er kvotert inn i stillingen. I jobben med å styre Norge har vi behov for mennesker som har fått stillingene fordi de er de beste man overhodet kan finne – og ikke fordi de er kvotert inn på grunn av at de har et bestemt kjønn, rase eller kommer fra en spesiell landsdel. Tenk selv, hvis du blir syk og trenger en kirurg. Vil du virkelig ha en lege som har fått jobben fordi han tilhørte en minoritetsgruppe og er kvotert inn, eller ville du ha en som er en dyktig kirurg?

Politisk korrekthet

Kvotering på grunn av kjønn, religion eller annen minoritetsbegrunnelse er og blir en nedvurdering av mennesker. Kvinner som ønsker å kvoteres inn er tafatte og eier ikke tiltak. Kvinner som ønsker å gjøre en innsats vil ikke ha kvotering. Som kvinne ønsker jeg ikke å bli stakkarsliggjort ved å bli kvotert inn til en posisjon.

Bøtelagt for å være dum

Et par som ikke var gift med hverandre hadde nylig sex på et hotellrom i Drammen. Ikke noen uvanlig foreteelse muligens, men denne gangen var politiet på plass og gav mannen en bot på tjuefem tusen kroner. Mannen hadde nemlig vært så dum at han hadde vært i baren og skrytt av at han skulle ha sex med en prostituert. Politiet rykket naturligvis mannsterkt ut, spanet på mannen, avlyttet rommet, stormet inn og bøtela forholdet. Fascinerende hvilken energi politiet viser når det er mulighet for lettvint å bringe penger inn i statskassa. 

Det er naturligvis pussig at politiet er så raske til å gå løs på mennesker som frivillig har sex med hverandre når voldtektsofre opplever at bare en tredjedel av alle voldtekter blir oppklart. Det er også synd på folk som blir utsatt for tyveri, hærverk eller vold at politiet ikke har kapasitet, men bare henlegger sakene. Men vi kan hvile trygt ved tanken på at politiet ikke skyr noen anstrengelser for å straffe en mann som gir en kvinne en gave etter hyrdestunden. Var det muligens mer spennende å lytte utenfor hotellrommet enn å måtte etterforske alvorlige saker? Jeg håper de tar mildere på min mann etter at han gav meg et halskjede sist helg, selv om vi hadde en herlig opplevelse etterpå. Undres på om det spiller noen rolle om jeg får gaven i form av en gjenstand, eller i form av kontanter så jeg selv kan kjøpe meg et smykke?

Ansvar for egne handlinger

Barne- og likestillingsminister Solveig Horne har høstet storm for sine tidligere uttalelser om at jenter må ta ansvaret for egen oppførsel. Dette burde egentlig ikke være kontroversielt, og det betyr ikke at voldtektsovergriperen ikke har skylden. Når en kvinne drikker seg sanseløst beruset, slik at hun må hjelpes, støttes, bæres hjem og i seng, så kan en av konsekvensene være at mannen som gjør dette arbeidet legger seg ned sammen med henne og forsøker å ha sex. 

Når fornuftige mennesker påpeker at en mulig konsekvens av å drikke seg overstadig beruset er at man blir et lett bytte for voldtektsmenn, så har dette ingenting med å unnskylde mannen, men man prøver å informere kvinner om konsekvensen av hva de gjør. Eller når en kvinne treffer en mann ute på byen; de danser, drikker og fester hele kvelden før hun blir med ham hjem, og de ender etter hvert i sengen. Mange har nok dagen etterpå våknet opp og angret når de ser hva som ligger ved siden av seg, men de kan ikke fjerne problemet ved å si at de ble voldtatt – kvinner må ta ansvar for sine egne handlinger selv om de er beruset.

Dyre varer i Norge - både mat og bensin har for høye priser

Claude Rouget er lei av nordmenn som klager over høye priser og prøver seg i Dine Penger med den gamle myten at fordi vi har så høye lønninger, så har vi egentlig lave priser og høy kjøpekraft. Fordi vi tjener godt, skal vi betale høyere priser enn i andre land. Dette er en meningsløs problemstilling. La oss ta et brød som koster femten kroner; Kjell Inge Røkke tjener svært godt, skal han derfor betale tjuefem kroner for det samme brødet, mens jeg som tjener under gjennomsnittet får kjøpt det for ti? Dette viser hvor oppkonstruert argumentasjonen er når; vi har høyest lønn, men ikke best råd. Det høye prisnivået gjør at nordmenns kjøpekraft etter skatt er dårligere enn hos nederlendere og engelskmenn.  I Sveits, Storbritannia, Nederland, Luxembourg og Sør-Korea har de bedre råd enn i Norge.

Det er forøvrig ikke bare prisene som er begredelige her i landet, både vareutvalg og kvalitet ligger langt etter hva man får i en butikk på kontinentet. En vanlig matvarebutikk i Polen eller Litauen har et mye større utvalg av produkter enn det man får i Norge, og bortsett fra jordbær og bringebær, så er kvaliteten bedre og poteter, frukt og grønnsaker har mindre skader. La nå venstresiden komme med argumentet at fordi vi har så høye lønninger her i landet, så skal vi ha færre varer å velge mellom og kvaliteten skal være dårligere enn i fattige land – hvorfor det? Det er også interessant at prisen på norsk fisk er lavere i Japan enn i Norge, og flyfrakten gjør at de får ferskere laks og ørret enn det vi får i butikken. Japan er ikke noe lavkostland, så hvor blir det av argumentet om kjøpekraft i denne sammenhengen? Norsk Jarlsberg ost er billigere i både Sverige, England og USA enn i Norge. Ta en tur til Nordby kjøpesenter ved Svinesund. Vesentlig lavere priser og et enormt mye bedre utvalg av varer enn det vi har på vår side av grensen. De høye prisene i Norge er politikerskapt.