Israels angrep på Gaza blir sterkt kritisert i media. Israelerne har blitt bombardert med raketter i årevis, og nå har de tatt skritt for å få stoppet beskytningen av jødiske boplasser. Jeg forstår svært godt at enkelte grupper er frustrert; for et par generasjoner siden var det mye lettere å avlive jøder uten at man utsatte seg selv for fare. Men nå har altså disse utskjelte jødene fått seg sitt eget land, og der forsvarer de seg mot selvmordsbombere og rakettangrep.
La oss tenke oss at vi hadde levd under tilsvarende forhold; flere ganger om dagen kom det raketter fra Sverige som eksploderte over Østlandsområdet, og månedlig eksploderte en bombe inne i en tilfeldig kino, på en kafé eller på en bussholdeplass fordi en svensk selvmordsbomber hatet nordmenn. Ville vi godta dette? Ville vi virkelig la disse menneskene fortsette å drepe oss i årevis uten å prøve å stoppe virksomheten? Det er faktisk det Israel nå prøver å gjøre, de vil hindre raketter og bomber fra å drepe jøder. I media ivrer mange for forhandlinger mellom partene. Det har foregått uten resultat i mange år. Hamas har sagt klart ifra at de ikke vil gi seg før de har utryddet alle jøder i Israel. Hva vil forhandlinger gi som resultat? Kan vi godta at Hamas bare dreper halvparten? En tredjedel? Israel kritiseres også fordi sivile palestinere mister livet. Vær klar over at Hamas sender raketter fra private hjem og offentlige institusjoner – det er umulig å stoppe terroristene uten sivile tap.
Tenk også på at palestinerne selv har valgt en terroristorganisasjon som ledere (i parlamentet) og nå skjuler disse i sine egne hus. De palestinske terroristene har i lang tid sendt barn ut i ildlinjen slik at de skulle bli drept, og dermed fremme sin markedsføring i den vestlige verden. Hvis palestinerne sluttet å sende raketter og selvmordsbombere mot Israel, så ville det bli fred i Midtøsten umiddelbart. Men Hamas vil ikke ha fred, de vil drepe jøder, og med seg har de nyttige idioter i vestlig massemedia.
lørdag 3. januar 2009
torsdag 1. januar 2009
Verdens beste skole
Jens Stoltenberg har vært på Utøya, og der lovet han at vi nå skal få verdens beste skole. Og hvordan skal vi få det til? Jo, ved felleskapsløsninger, samarbeid og egne minoritetsrådgivere. Sjelden har jeg hørt flere floskler på en gang. Hvorfor er vi i verdensklasse når det gjelder idretten? Jo, fordi vi har satset på enerne, vinnerne og individualistene. Ingen komité kan vinne skiskyting, Tour de France eller fotball-VM. Eller se på næringslivet; Røkke og Gjeldsten kjempet seg frem på egen hånd og gjorde suksess som vinnere på sine områder. Enhetsskolen vil aldri skape vinnere, bare en stor grå masse av middelhavsfarere og tapere. Inntil vi får en statsminister som innser dette, vil vi nok fortsette å ha en skole hvor elevene får de dårligste resultatene i Europa. Nå diskuterer man eliteskoler innenfor ballett og musikk. Hvorfor gjør man det? Jo, nettopp for å skape vinnere. Er det så vanskelig å forstå at hvis man skal få gode resultater innen matematikk, språk eller medisin så trenger vi samme elitedyrking i skolen som vi har i idretten.
Ungdom og meninger
Ungdom klager mye over at den eldre generasjon ikke tar dem høytidelig og at deres meninger blir avfeid. Det er synd, for ungdom har rett til å uttrykke sine meninger akkurat som de vil. Noen ungdommer ønsker å vise et standpunkt ved for eksempel å gå med et bart midtparti eller bukser som sagger. Det har de full rett til. Dette er en uttrykksform som den eldre generasjon kanskje ikke alltid forstår, men det er signaler og meninger - på samme måte som forrige generasjon selv gjorde opprør ved å bruke miniskjørt eller danse Twist. Så når en tenåringsgutt eller jente ikke klarer å uttrykke seg på et mer intelligent vis enn å vise frem undertøyet offentlig, så kan man faktisk ikke forby slike infantile ytringer - det er en rettighet i et demokratisk land som har ytringsfrihet. Og tilsvarende har den eldre generasjon full rett til å si sin mening om at det er stygt å se på en pølse av flesk som tyter ut mellom bukser og overdel. Man kan ikke korsfeste en mann bare fordi han gir uttrykk for hva han mener er pent og stygt i samfundet. Ytringsfrihet er ikke det samme som respekt for andres meninger, men å ha respekt for den retten andre har til å ytre sine meninger.
tirsdag 30. desember 2008
Gode karakterer og lærere
Er det bare lærerens skyld at elevene får dårlige norskkarakterer? Når en av dem som klaget til avisen over at han fikk dårlige karakterer blir spurt om hvilke bøker han leser, svarer han: ”Leser ikke bøker, bare blader.” Ja nettopp, hva skal vi egentlig med disse dumme bøkene hvor det ikke engang er bilder mellom ordene. Det minner meg om en episode for et par uker siden da to ungdommer gikk forbi biblioteket, og den ene bemerket: ”Jeg sjønner mei’kke på dissa som håller på med littratur.” Det muligens ikke bare lærerne og skolen som har skylden.
Hilsen en som kjedet seg på grunn av manglende utfordringer da hun gikk på skolen - og som likevel fikk gode karakterer.
Hilsen en som kjedet seg på grunn av manglende utfordringer da hun gikk på skolen - og som likevel fikk gode karakterer.
tirsdag 11. november 2008
Egil Drillo Olsen
Kjersti Løken Stavrum kommenterer Drillos nye jobb i Irak og funderer på den kan ha sammenheng med UDs pengeoverføringer. Til det er å bemerke at Drillo alltid har vist en fantastisk økonomisk sans. Han er for eksempel den eneste troende kommunisten som er blitt mangemillionær ved å selge seg selv og familien til reklamebyråer.
fredag 7. november 2008
Bråk på biblioteket
I mange år har jeg gledet meg over biblioteket og dets muligheter. Hylle etter hylle med spennende bøker og opplevelser, fantasier og fakta, aviser, blader, musikk og filmer. Mange timer har jeg tilbrakt på forskjellige bibliotek, enten for å finne nye fascinerende bøker, for å benytte institusjonens mange oppslagsverk, få hjelp av en kunnskapsrik og hyggelig betjening eller for å sitte sammen med andre leseinteresserte og få med meg dagens aviser eller et av de mange tidsskriftene som er tilgjengelige. I den senere tid har denne siste muligheten dessverre blitt ødelagt. Der hvor man sitter og leser, har det nå samlet seg en gruppe av våre nye landsmenn, de skravler i mobiltelefon og spiller høylydt forskjellige spill. Dette fører til et ødeleggende støynivå.
Er det mulig å få disse menneskene til utføre slike støyende aktiviteter på et sted hvor folk ikke sitter og prøver å lese? Jeg er jo klar over at fordi bibliotekarene er kvinner, vil det ikke nytte for dem å fortelle disse innvandrerne hvordan man bør oppføre seg. Jeg forstår at de ikke vil utsette seg for å bli slått ned, slik det har skjedd med enkelte uheldige lærerinner som har prøvd å irettesette poder fra et fremmed miljø. Men er det ikke mulig å få en mann med autoritet til å gjøre noe? Jeg selv tør ikke å si noe til dem fordi jeg er kvinne, men kanskje biblioteket kan få en securitas-vakt eller tilsvarende til å fortelle disse innvandrerne hvordan man bør oppføre seg på et bibliotek. Slik forholdene er nå, blir det bare til at man haster raskest mulig inn og ut av lokalet, å sitte og nyte en litterær stund er dessverre blitt umulig i dette bråket.
Er det mulig å få disse menneskene til utføre slike støyende aktiviteter på et sted hvor folk ikke sitter og prøver å lese? Jeg er jo klar over at fordi bibliotekarene er kvinner, vil det ikke nytte for dem å fortelle disse innvandrerne hvordan man bør oppføre seg. Jeg forstår at de ikke vil utsette seg for å bli slått ned, slik det har skjedd med enkelte uheldige lærerinner som har prøvd å irettesette poder fra et fremmed miljø. Men er det ikke mulig å få en mann med autoritet til å gjøre noe? Jeg selv tør ikke å si noe til dem fordi jeg er kvinne, men kanskje biblioteket kan få en securitas-vakt eller tilsvarende til å fortelle disse innvandrerne hvordan man bør oppføre seg på et bibliotek. Slik forholdene er nå, blir det bare til at man haster raskest mulig inn og ut av lokalet, å sitte og nyte en litterær stund er dessverre blitt umulig i dette bråket.
tirsdag 4. november 2008
Bekkemellem og kvotering
Karita Bekkemellem er bitter fordi hun har mistet jobben som minister. Det er jo for så vidt forståelig, men hun har ingen grunn til å føle seg urettferdig behandlet. Hun har hele sitt politiske liv gått sterkt inn for kvotering, og ble selv kvotert inn fordi hun var kvinne og ikke fordi hun var dyktig. Nå har hun mistet sin posisjon til en som er enda mer politisk korrekt enn det hun er. Bekkemellem hadde bare ett kriterium for å få jobben; hun var kvinne. Ramin-Osmundsen er både kvinne, innvandrer og farget; det vil si at hun har hele tre kriterier for å bli minister, og Karita Bekkemellem er sjanseløs i den konkurransen. Fra tidligere vet vi at også styremedlemmer skal velges ut fra kjønn og ikke kvalifikasjoner, jeg er bare glad for at vi foreløpig ikke ansetter kirurger, rørleggere eller snekkere på dette grunnlaget.
Abonner på:
Innlegg (Atom)